F°royar


F°royar (62░ nor­urbreidd, 7░ vesturlongd) eru oyggjaland Ý Nor­uratlantshavi. ═b˙gvarnir ver­a nevndir f°royingar, og tungumßli­ er f°royskt. F°royska flaggi­ ver­ur nevnt Merki­ og f°royska skjaldarmerki­ Ýmyndar ein ve­r ß blßum skj°ldri.

S°ga

═rski munkurin Dicuil skrivar 825 bˇkina Liber de mensura orbis terrae, har oyggjar, i­ helst eru F°royar, eru nevndar. GrÝmur Kamban er fyrsti landnßmsma­ur uml. 825. 999 taka f°royingar vi­ kristindˇminum, men ta­ er politiskt og ßtr˙na­arligt strÝ­ millum Sigmund Brestisson og Trˇnd Ý G°tu.

1035 tekur Leivur ěssursson F°royar Ý len frß Noregs kongi og 1100 ver­a F°royar biskupsd°mi undir Nidaros erkabiskupsd°mi. Erlendur bispur skrivar Ý 1298 Sey­abrŠvi­ Ý Kirkjub°, har m˙rurin sÝ­ani ver­ur bygdur Ý 1300, men ikki li­ugur.

1380 fylgja F°royar vi­ Noregi undir danskan kong. Eftir tr˙botina 1538 ver­ur biskupstˇlurin ni­urlagdur og F°royar ver­a biskupsd°mi undir Bergens biskupi. Kongur tekur 2/3 av kirkjugˇ­sinum. 1619 fylgir handilin vi­ F°royar frß Bergen til Keypmannahavnar. 1620 kemur F°roya kirkja undir SŠlands biskup.

═ GablatÝ­ini 1655-1709 fŠr Kristoffur Gabel F°royar Ý len. 1662 fŠr hann, og seinni sonurin, eisini einkarrŠtt til F°roya handil. 1673 skrivar presturin Lucas Debes bˇkina FŠroŠ et FŠroa reserata. Eldur er Ý Ý Tinganesi, og flestu bygningar hjß handlinum brenna Ý grund. 1688 ver­ur Norska Lˇg galdandi Ý F°royum.

SÝ­an 1709 er kongligur einahandil. Rybergs handil er 1768-1788 Ý Vßgsbotni, Tˇrshavn. F°royingar lŠra at salta sild, og klippfiskur ver­ur ˙tfluttur. Umsitingin av F°royum ver­ur 1776 l°gd undir SŠlands stiftsamt. 1781-1788 er F°royafer­in hjß Jens Christian Svabo, sum skrivar bˇkina Indberetninger fra en Reise i FŠr°e 1781-1782.

Nˇlsoyar Pßll byggir Royndina FrÝ­u 1804. Eisini Ý 1804 ver­ur latÝnsk˙lin stongdur (stovna­ur 1547). 1809 gongur Nˇlsoyar Pßll burtur vi­ skipi sÝnum.

Eftir FrÝ­urin Ý Kiel 1814 fer Noreg frß Danmark undir svenskan kong. F°royar, ═sland og Gr°nland vera ver­andi saman vi­ Danmark. L°gtingi­ ver­ur avtiki­ 1816 og F°royar ver­a danskt amt.

V. U. Hammershaimb ger ta­ f°royska skriftmßli­ Ý 1846.

Danska grundlˇgin frß 1849 ver­ur sett Ý gildi Ý F°royum 1850. Fyrsta val Ý F°royum til danska rÝkisdagin er 1851, og 1852 ver­ur L°gtingi­ endurreist sum rß­gevandi amtsrß­. Kongligi einahandilin ver­ur avtikin tann 1. januar 1856. F°royar hava n˙ frÝhandil.

1861 ver­ur realsk˙lin Ý Havn stovna­ur og 1870 lŠrarask˙lin. Alm˙gusk˙lar koma 1872. I hetta ßri­ ver­ur eisini kommunulˇg fyri F°royar sett Ý gildi, og sluppfiskiskapurin byrjar.

Tann tjˇ­skaparligi fundurin Ý tingh˙sinum er 2. jˇladag 1888 og f°rir til, at F°ringafelag ver­ur stovna­. 1899 ver­ur F°roya Fˇlkahßsk˙li settur ß stovn. Fyrstu politisku flokkar Ý F°royum ver­a til 1906-1908: Sambandsflokkurin og Sjßlvstřrisflokkurin, i­ fyrstu fer­ fŠr meiriluti ß tingi 1918.

L°gtingsskipanin ver­ur broytt 1923: Amtma­ur og prˇstur eru ikki longur l°gtingsmenn. Tingi­ velur sjßlvt formann. 1928 fŠr Javna­arflokkurin umbo­ ß tingi.

1937 setir L°gtingi­ F°roya Studentask˙la ß stovn. Grein 7 Ý fyriskipan frß 1912, um at undirvÝsingarmßli­ Ý sk˙lunum skuldi vera danskt, ver­ur avtikin tann 13. desember 1938. F°royskt bleiv kirkjumßl tann 13. mars 1939.

1940-1945 eru F°royar hersettar av Bretland. Tann 25. aprÝl 1940 bleiv Merki­ gˇ­kent sum f°royskt flagg. Fˇlkaflokkurin, sum var­ stovna­ur 1939, fekk 6 mans ß ting Ý 1940.

Vi­ fˇlkaatkv°­u um stjˇrnaruppskot ella loysing tann 14. september 1946 er meiriluti fyri loysing, men kongur sendir l°gtingi­ heim, og l°gtingsval gevur meiriluta fyri sambandi. Heimastřrislˇgin kemur Ý gildi 1948, og Tjˇ­veldisflokkurin stovna­ur.

1957 ver­ur ┌tvarp F°roya stovna­. F°royar fßa 12 fjˇr­inga fiskimark Ý 1964. Frˇ­skaparsetur F°roya ver­ur sett ß stovn Ý 1965.

F°royar fßa umbo­ Ý Nor­urlandarß­num Ý 1970, og Ý 1974 er l°gtingssamtykt um, at F°royar ikki gerst limur Ý E.E.C.

Fyrsta f°royska frÝmerkja˙tgßvan hjß Postverki F°roya er 1. aprÝl 1976.

1977 fßa F°royar 200 fjˇr­inga fiskimark.

Politikkur

Politiskt eru F°royar skipa­ar vi­ L°gtingi, i­ hevur lˇggevandi valdi­ um hendi, og Landsstřri, i­ hevur ˙tinnandi valdi­ um hendi. Kommunur taka sŠr av lokalum mßlum, tˇ at břti­ millum land og kommunur ikki altÝ­ er so greitt.

SambŠrt heimastřrislˇgini ver­a n°kur mßls°ki umsitin av donskum myndugleikum. L°greglan og Dˇmsvaldi­ Ý F°royum eru eisini donsk umframt fˇlkakirkjuna.

Vi­vÝkjandi grundlˇg og rÝkisrŠttarligum vi­urskiftum eru vi­urskiftini Ý F°royum ˇgrei­. Danska grundlˇgin er ongantÝ­ sett Ý gildi vi­ fˇlkaatkv°­u ella samtykt Ý L°gtinginum. Men hon ver­ur ˙tinnt av dˇmsvaldinum og °­rum myndugleikum. Tˇ er heimastřrislˇgin uttan iva partur av stjˇrnarlˇgargrundarlagnum Ý F°royum.

Seks politiskir flokkar sita ß tingi. Hesir eru:
Flokkur Tinglimir % ß vali
A. Fˇlkaflokkurin 7 20,6
B. Sambandsflokkurin 7 23,7
C. Javna­arflokkurin 7 21,8
D. Sjßlvstřrisflokkurin 1 4,6
E. Tjˇ­veldisflokkurin 8 21,7
H. Mi­flokkurin 2 5,2
Tilsamans 32 97,6

Politisku spurningarnir, sum hesir flokkarnir eru ˇsamdir um, eru ikki bara um h°gra og vinstra, sum ofta er Ý fullveldisrÝkjum. Flokkarnir eru eisini ˇsamdir um spurningar, i­ sn˙gva seg um rÝkisrŠttarligu vi­urskiftini, eins og Ý flestu londum uttan fullveldi.

═ l°tuni sita flokkarnir Fˇlkaflokkurin, Sambandsflokkurin og Javna­arflokkurin Ý samgongu saman. Henda samgongan er ein sonevnd meirilutasamgonga, hon hevur 21 av 32 tinglimum aftanfyri seg. Hetta er sermerkt, tÝ sum oftast hava samgongur 17 tinglimir aftanfyri seg.

Politisk mßl, sum hava fingi­ stˇra umr°­u seinastu ßrini eru rÝkisrŠttarliga st°­an, vinnustudningur, kommunusamanleggingar, fullur limaskapur Ý Nor­urlandarß­num og onnur.

Mentan

F°roysk mentan hevur sÝn uppruna Ý norr°nari mentan. Mßli­ er runni­ ˙r fornnorr°num eins og Ý grannalondunum. ═ stˇrum eru f°royingar kristnir hˇast ymsar ßsko­anir eru um j˙st, hvussu stˇrur partur av fˇlkinum er kristi­. Vi­ aldagomlu kv°­ingini hava f°royingar si­venju fyri kv°­ing og sangi. M.a. orsaka­ av vantandi vi­arv°kstri var ikki vanligt at nřta ljˇ­f°ri Ý F°royum, og f°royingar hava dansa­ og kv°­i­ Ý sta­in. ═ 20. °ld betra­ist millumlanda v°ruflutningurin, og f°royingar fˇru tß at nřta innflutt ljˇ­f°ri, sum n˙ ver­a nˇgv nřtt. ┴ sama hßtt tˇk myndlistin dik ß seg Ý 20. °ld, og er sÝ­ani nˇgv ment.

Landafr°­i

18 oyggjar eru Ý F°royum. 17 eru bygdar og 1 ˇbygd, LÝtla DÝmun. Umframt oyggjarnar eru mangir hˇlmar, stakkar, drangar og sker. Tilsamans 779 av teimum. Heilt neyvt er vÝddin av °llum F°royakortinum, vi­ skerum, 1.395,74 km▓.

Oyggjarnar eru ˙r basalti, gosgrˇti, i­ sÝ­an fornu eldgosini er grivi­ burtur av j°klum Ý seinastu ÝstÝ­. Hesir j°klarnir eru n˙ fir­ir, sund og dalar, og ors°k til, at F°royar eru ta­ oyggjasamfelagi­, sum vit kenna Ý dag.

Av tÝ, at F°royar eru skaptar solei­is, at Ýsurin lŠttliga kundi renna burtur, rennur vatn eisini lŠttliga burtur. Sum oftast er hetta ikki ein trupulleiki, tÝ nˇgv regn er Ý F°royum. Men ta­ kemur fyri, at einki regn er Ý fleiri mßna­ir.


http://fo.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8royar