Rasen avgjr medisin

I fremtiden vil stadig flere f medisinsk behandling etter hudfarge, rase eller genetisk bakgrunn.


- Jeg vil si det s sterkt at jeg ville velge en annen blodtrykksbehandling til en svart pasient med vestafrikansk bakgrunn enn for en hvit, sier professor i hjertemedisin ved Rikshospitalet, Jan P. Amlie.

Bakgrunnen for uttalelsen er at forskning viser at blodtrykksmedisiner kalt tiazider fungerer bedre p svarte enn p hvite, mens medisinene ACE-hemmere fungerer drlig p svarte, men godt p hvite.

Raser i forskning.

En lang rekke genetiske forskjeller er de siste rene avdekket mellom ulike folkegrupper. 5-15 prosent av disse forskjellene svarer til den kontroversielle inndelingen av mennesker som svarte, hvite, asiatiske - det vil si kinesere, japanere og andre srstasiater - og indianere. Rasene dukker ofte opp i medisinsk forskning.

Et sk i den medisinske forskningsdatabasen PubMed gir 43 160 treff for ordet "negroid" og 41 004 for ordet "caucasian". Et sk p "racial differences" gir 2479 treff.

Amlie nevner et annet eksempel fra hans fagfelt. I det skalte "lang QT-tid"-syndromet som kan gi hjertestans, er det forskjeller mellom asiater og andre.

- Asiater har en alvorligere variant av sykdomsgenet som gir nattlig, plutselig dd, og der medisinen vi vanligvis gir, beta-blokkere, ikke fungerer. Konsekvensen er at jeg ville vre mer bekymret for en asiat enn for en hvit eller svart pasient med lang QT-tid. Hvis en genetisk test bekrefter at pasienten har den asiatiske genvarianten, ville jeg brukt en automatisk hjertestarter som behandling istedenfor medisinene vi vanligvis gir, sier Amlie.

Rasemedisin.

Debatten om rasebasert medisin blusset kraftig opp i fjor da det amerikanske legemiddelverket FDA godkjente blodtrykksmedisinen BiDil - bare for afroamerikanere. Bakgrunnen er at svarte amerikanere har kt risiko for hjertesvikt, hyt blodtrykk og andre hjerte- og karsykdommer. Kritikere mente FDA krysset en etisk grense, men et stort behov for behandling som passet svarte, veide tyngst. En studie har ogs vist at afroamerikanere har et gen som gir mer betennelse i blodrene og 250 prosent strre risiko for hjerteinfarkt. DECODE Genetics jobber for lage en medisin for svarte som demper betennelsen.

- En aktuell problemstilling i Norge er at indere, pakistanere og folk fra Sri Lanka utvikler for eksempel diabetes lettere. Dette kan ikke forklares med kosthold alene, og har genetiske rsaker. Konsekvensen er at leger er spesielt ppasselige med gi rd om kosthold og mosjon til pakistanere, sier Jan Emil Kristoffersen, leder i Allmenlegeforeningen.

Eksempelet med pakistanere og diabetes viser imidlertid hvor upresise rasebegrepene kan vre. For nettopp pakistanere og andre vestasiater hrer til under den kaukasiske/hvite rase sammen med europeere og nordafrikanere.

Strid om raseinndelingen kan brukes

Rasebegrepene havnet i skammekroken etter kolonistatenes og nazistenes handlinger, men mange leger mener de er nyttige.

- Raseforskjeller finnes, og kunnskapen om dem er nyttig og brukes aktivt av norske leger. Men det er alltids en risiko for at noen bruker rasebegrepene med en mer tvilsom motivasjon, sier leder i Allmennlegeforeningen, Jan Emil Kristoffersen .

Henrik Lunde ved Antirasistisk Senter er skeptisk.

- I utgangspunktet mener vi at raser ikke finnes. Ordet gir gale assosiasjoner. Men frst og fremst er det raser som sosial kategori som er problematisk. Forskjell i helserisiko mellom ulike genetiske grupper er det nyttig studere, men det har vrt mye sammenblanding mellom gruppene og de er ikke nyaktig avgrenset, sier han.

Professor i hjertemedisin, Jan P. Amlie , mener ogs at rasebegrepene for unyaktige. - Vi m finne mer presise begreper, sier han.

En stor studie i tidsskriftet Annals of Internal Medicine konkluderer ogs med at rasene ikke br brukes av leger. De strste forskjellene mellom gruppene skyldes levekr - ikke rase.



Kilde