Restene av et hus midt i en gravhaug gir ny kunnskap om hvordan vikingene gravla sine døde.


Arkiko


– Dette er et svært sjeldent og interessant funn, sier Raymond Sauvage, arkeolog ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Han leder utgravingene av gravfeltet til en av vikingtidens store gårder på Vinjeøra i Hemne kommune i Trøndelag.
Han står i sirkelen som omkranser en helt spesiell gravhaug.
Midt i gravhaugen ligger en firkantet grøft. Dette er et avtrykk av en bygning.
De tror de har funnet et dødehus fra vikingtiden.



Fikk et hus med seg i graven

– Vi kjenner jo til at folk ble begravd i båter. Nå forstår vi at noen også fikk et hus med seg i graven, sier Sauvage.
Det var under utgravingene i forbindelse med utbyggingen av nye E39 ved Vinjeøra, de fant det.
De visste det hadde vært en gammel bosetting fra vikingtiden her.
Opptil sju gravhauger ligger på feltet. Det er overpløyd etter mange års jordbruk, men sporene som har dukket opp under jord og torv, levner ingen tvil.

Fra lufta ser vi sirklene, sporene etter gravhaugene til de døde. Midt i en av dem ser vi altså ikke konturene av en båt eller skip, men omrisset av et hus.




Det helt spesielle funnet gir ny kunnskap om gravskikkene i vikingtiden. Det forteller at det var en større variasjon innen gravskikkene på den tiden enn det vi tidligere har visst om.
I feltet her på Vinjeøra har arkeologene også funnet både båtgraver og kistegraver.
– Noen ble også kremert. Til sammen får vi et veldig interessant bilde. Vi håper dette kan gi oss en dypere innsikt i vikingtiden i Skandinavia, sier Sauvage.



Reisverk og tak

Bygningen ser ut til å ha vært fem meter lang og tre og en halv meter bred. De tror altså huset har inneholdt en grav.
– Vi ser det har vært en bygning som har hatt reiste staver eller stolper i de fire hjørnene og stående planker imellom. Da må det ha vært et tak, forteller Sauvage.
Alt av reisverk, vegger og tak er borte i dag. Firkanten i sirkelen er bare avtrykket etter bygningen i gravhaugen. Noen støttesteiner viser hvor veggene sto.
Byggestilen er typisk for vikingtiden. Men plasseringen gjør at de mener de står overfor en helt spesiell bygning.



Praktisk og symbolsk

Det er funnet omkring femten dødehus i Norge. Det er også funnet slike hus i Sverige og Danmark. Arkeologene vet foreløpig lite om fenomenet.

Dødehusene kan ha hatt den samme symbolske verdien som båtgravene, der båten symboliserer ferden til dødsriket.
Hvorfor vikingene valgte et hus for den døde her, og båt for andre, vet ingen.
– Kanskje de bygget et hus til den døde, for at han eller hun skulle bli værende på gården og verne om den og familien, sier Sauvage.

Knytter de døde og hus sammen

Dødehus er funnet på ulike steder i de gamle gravfeltene. Noe som er spesielt med bygningen på Vinjeøra, er at huset er bygd inn i en gravhaug.

– Dødehusene er interessante fordi de viser hvor tett knyttet sammen hus og de døde har vært i jernalder og vikingtid, sier Marianne Hem Eriksen ved Kulturhistorisk museum i Oslo.
Hun har lenge forsket på ritualer og gravskikkene fra vikingtid og jernalder, spesielt i forbindelse med hus. Hun har ikke selv vært involvert i arbeidet på Vinjeøra, men kjenner til lignende funn.

MANGFOLD I GRAVSKIKKER: Marianne Hem Eriksen er av våre fremste eksperter på samspillet mellom hus og graver i vikingtiden.


De hjelper oss å forstå at døden på den tiden var en prosess, med en biologisk død og en sosial død.
– Dødehus, som dette på Vinjeøra, kan ha vært åsted for en del handlinger og ritualer som hjalp i prosessen fra biologisk død til sosial død, sier hun.
Dødehusene er ikke de eneste funnene vi har som viser tett forbindelse mellom hus og de døde i vikingtiden, forteller Eriksen.
– Det finnes sjeldne eksempler på at man begravde døde mennesker inne i hus i jernalder og vikingtid. I tillegg finnes det også enkelte eksempler på at man har lagt gravhauger over husene, kanskje for å gi huset en egen begravelse, sier hun.

Oppbevaring av de døde

Arkeologene tror også dødehusene kan ha hatt en praktisk betydning ved å huse den døde når det var tele i bakken om vinteren.
– Dødehusene kan også ha vært steder for likskuer, hvor man kunne ta farvel med den døde personen, vaske og kle liket, eller oppbevare døde kropper frem til det var riktig tidspunkt for begravelse, sier Hem Eriksen.


Det er svært sjelden at arkeologer får mulighet til å undersøke et helt gravfelt slik de gjør her på Vinjeøra.
– Dette vil kunne gi et løft for hele forskningen rundt vikingtiden. Særlig spennende er det å se så stor variasjon i hvordan de behandlet de døde, sier Raymond Sauvage.

Det er noen bilder og videoer i artikkelen.