Results 1 to 3 of 3

Thread: Vikingene Som Demokratibyggere

  1. #1
    Hundhedensk "Friend of Germanics"
    Skadi Funding Member

    Hersir's Avatar
    Join Date
    Apr 2007
    Last Online
    @
    Status
    Available
    Ethnicity
    Håløyg
    Ancestry
    Norway
    Subrace
    Nordid
    Y-DNA
    I2b1
    mtDNA
    J2a1a1b
    Country
    Norway Norway
    State
    South Trondelag South Trondelag
    Location
    Norway
    Gender
    Age
    32
    Zodiac Sign
    Pisces
    Family
    Single adult
    Politics
    Nationalist
    Posts
    5,941
    Thanks Thanks Given 
    675
    Thanks Thanks Received 
    523
    Thanked in
    241 Posts

    Vikingene Som Demokratibyggere



    De norske vikingene var pionerer i utviklingen av demokrati, mener historieprofessor Torgrim Titlestad.

    Vikingene som blodtørstige røvere kjenner vi. Vikingene som handelsmenn, likeså. Men vikingene som demokratibyggere representerer et nytt perspektiv på vår tusen år gamle storhetstid. I historikeren Torgrim Titlestads nye bok, «Norge i vikingtid», har tradisjonell nasjonsbygging fått vike for et frihets- og demokratiperspektiv. Nå er sakens saktens dét nasjonsbyggende nok, men med et annet utgangspunkt.

    Slik Titlestad ser saken, og han argumenterer godt for sitt syn, var det vikingtiden som la grunnlaget for folkestyret her i landet. Han beskriver perioden som tradisjonelt omfatter årene 793 (angrepet på Lindisfarne kloster) til 1066 (slaget ved Stamford bro), som en tautrekking mellom kongemakt og folkemakt. I et slikt perspektiv spiller folk som Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve, Jernskjegge, Olve på Egge, Gudrød Dalekonge og Rørek Dagsson helterollene. «Skurkene» i dette bildet blir da flere av periodens konger, med brutale, hensynsløse Olav den hellige samt Olav Tryggvason og Harald Hardråde som de aller verste. I vikingtiden gikk Norge fra å være en samling av bortimot 20 uavhengige småriker, til å bli et land under enekonge og rikskirke ? og fra hedendom til kristendom.

    Bortsett fra Erling Skjalgsson og Einar Tambarskjelve, er de andre «heltene» heller ukjente for alle som har tilegnet seg norsk historie via skolens pensumbøker. Det er snakk om småkonger og bondehøvdinger, mange hentet fra sagalitteraturen ? som Titlestad søker å rehabilitere som troverdig historisk kilde. Felles for dem var at de førte en djerv kamp for egen integritet og frihet, mot konger med stadig sterkere enevoldstendenser. De sto som sterke forsvarere av det gamle tingsystemet, en tradisjon som Titlestad hevder her i landet kan føres ubrutt tilbake til før Kristi fødsel! Han viser til at det norrøne tinget første gang omtales av den romerske historikeren Tacitus i år 98. For historieprofessoren i Stavanger er tinget «et evolusjonært fenomen utviklet over mer enn 1000 år og som fremdeles har politiske røtter i de moderne skandinaviske samfunn».

    Boken bygger på mange års studier av vikingtiden, og forfatteren mener å kunne fastslå at Norge hadde et avansert politisk system for over tusen år siden med relativt høy deltagelse. Allerede før de avgjørende samlingsbestrebelsene begynte, og da særlig med Harald Hårfagres samlingsverk på slutten av 800-tallet, kan vi snakke om en tidlig frihets- og demokratiforståelse i landet, hevder Titlestad.

    Forfatteren slår også fast at med vikingenes høykultur og forhold til moral, religion og samfunnsstyring samt kravet om rettssikkerhet for enkeltindividet, representerer vikingtiden «en selvstendig sivilisasjon i verdenshistorien». Der konger og keisere styrte gjennom sine elitenettverk på Kontinentet, sto de skandinaviske tingene som et avansert og fornyende system i demokratisk retning. Mellom tingene ble den politiske diskusjonen holdt levende i det urgamle drikkelaget. Det er i lys av dette vi må forstå hvorfor Gulatingsloven satte straff for dem som ikke brygget øl til helligdager og ikke laget gilde for andre.

    Småkongenes og bondehøvdingenes motiv for å motsette seg autoritære rikssamlere, var neppe begrunnet i demokratiske overlegninger. Men deres kamp for å hindre at all makt havnet på én hånd, ble samtidig en kamp for å bevare allerede etablerte demokratiske institusjoner. Titlestad skriver om «den norske idé» betraktelig.

    Stikk i strid med hva en kanskje kunne vente, gjør Titlestad skriftfesting av lovene på 1000-tallet til en svekkelse av demokratisk kontroll med tinget. Inntil da hadde alle som deltok på tinget kjent lovenes innhold, men senere ble dette et privilegium for de lesende lovspesialistene under kongens og kirkens oppsyn. Skriften underbygde også den nye politiske strukturen: Den ble et middel for den kristne enekongemakten til å utrydde hedendommens politiske kultur, som var bygd på muntlighet.

    En regulær plyndringsøkonomi ga kongene et fundament for å sikre seg makt. Men det var også utstrakt plyndring ute i Europa som ga norske stormenn ressursgrunnlaget de trengte for å opprettholde den nødvendige grad av handlefrihet i politikk og samfunnsliv i hjemlandet. Slike rikdommer sikret dem en plattform til å bygge allianser og motstå kongelige enevoldstendenser og styrke frihetsmentaliteten.

    Britene skryter av sitt Magna Charta, fra 1215; Torgrim Titlestad viser til Bersogliviser og Langøysund-forliket fra 1040 ? «noen av de første frihetsdokumentene i europeisk middelalderhistorie». Bersogliviser (Fritalenhetsviser) er Sigvat Skalds kvad som fortalte kong Magnus den gode at han hadde sviktet sin ed. Forliket i Langøysund på Sunnmøre tvang Magnus til å bøye seg for tinget, og ble slik ny kvalitativ etappe i utviklingen av tingsystemet.

    Utover på 1200-tallet ble tinget mer eller mindre satt ut av spill. Men den norske kongemaktens sammenbrudd etter svartedauden på 1350-tallet gjenopplivet folks frihetsmentalitet, ifølge Titlestad. Og siden danskene lenge ikke hadde embetsmenn til å fylle stillingene de skulle besette i Norge fortsatte eller gjenoppsto de gamle bygdetingene.

    Vikingtiden får stadig mindre plass i skolens historieundervisning, og mye som serveres i klasserommene er tvilsomme klisjeer. Torgrim Titlestad har krav på mer oppmerksomhet og en faglig mer oppdatert undervisning, enn den vi får i dag.
    Kilde http://www.sagabok.no/nyheter/163_be...tibyggere.html

    Professor og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen tar et rivende oppgjør med våre nasjonalsymboler og advarer mot en nostalgisk, tilbakeskuende historienasjonalisme hvor fortiden er blitt betraktet som noe bra. Han mener historien må omskrives for å inkludere vår nye landsmenn som det bare blir flere av.

  2. #2
    New Member EkErilaz's Avatar
    Join Date
    May 2012
    Last Online
    Wednesday, August 15th, 2012 @ 10:52 AM
    Ethnicity
    Scandinavian
    Ancestry
    Jutland (between Kolding- & Horsens Fjord) and North-Eastern Scania
    Country
    Denmark Denmark
    State
    Scania Scania
    Location
    Copenhagen
    Gender
    Family
    Patiently abiding my time
    Occupation
    Ethnology student
    Politics
    'tis rubbish...
    Religion
    Non-practising heathen
    Posts
    7
    Thanks Thanks Given 
    0
    Thanks Thanks Received 
    0
    Thanked in
    0 Posts
    Vældig godt og meget interessant.
    Her er Járnskeggi:
    Quote Originally Posted by http://www.heimskringla.no/wiki/Olav_Trygves%C3%B8ns_saga
    66. Skjegge hed en mægtig bonde, han blev kaldt Jarnskjegge; han boede paa Ophaug paa Yrjar. Skjegge talte først paa tinget imod kong Olav og var bøndernes formand i at tale imod kristendommen. Paa denne maade løstes tinget. Fór da bønderne hjem, men kongen over til Lade.

    (...)

    68. Kong Olav fór med al sin hær ind i Trondhjem. Men da han kom til Mæren, saa var der kommet alle Trøndernes høvdinger, de som stod mest imod kristendommen, og havde der med sig alle de storbønder, som før havde holdt blotene oppe paa dette sted; der var da tilstede en stor mængde og paa samme vis, som det før havde været paa frostatinget. Lod da kongen kræve ting, og begge flokker gik fuldvæbnede til ting; men da tinget var sat, talte kongen og bød mændene kristendommen. Jarnskjegge svarede til kongens tale paa bøndernes vegne og sagde, at bønderne vilde fremdeles som før, at kongen ikke skulde bryde loven for dem: «Vi vil, konge!» siger han, «at du skal blote, som andre konger her har gjort før dig.» Til hans tale gav bønderne sterke tilraab og sagde, at de vil, at alt skal være, som Skjegge talte. Da siger kongen, at han vil fare ind i hovet og se deres seder, naar de bloter. Det likte bønderne vel, og begge flokker farer til hovet.

    69. Nu gaar kong Olav ind i hovet og faa af hans mænd og faa af bønderne; men da kongen kom did, hvor guderne var, saa sad der Tor og var mest hædret af alle guderne, prydet med guld og sølv. Kong Olav løftede da op en guldprydet pig-øx, han havde i haanden, og slog til Tor, saa at han faldt af stallen; siden løb kongens mænd til og skjøv alle guderne ned fra stallerne; men medens kongen var inde i hovet, blev Jarnskjegge dræbt ude foran hovdøren, og det gjorde kongens mænd. Men da kongen kom ud til sine mænd, bød han bønderne at vælge mellem to vilkaar: det ene, at nu skulde de alle tage ved kristendommen, men det andet at holde kamp imod ham; men efter Skjegges fald var det ingen foregangsmand i bøndernes hær til at reise merke imod kong Olav. Blev da det vilkaar valgt, at gaa til kongen og adlyde det, som han bød. Da lod kong Olav døbe alle de folk, som var der, og tog gisler af bønderne om, at de skulde holde sin kristendom. Siden lod kong Olav sine mænd fare rundt i alle fylker i Trondhjem; talte da ingen mand imod kristendommen, og da blev alt folk døbt i Trøndelagen.

    70. Kong Olav fór med sine mænd ud til Nidaros; da lod han reise huser der paa Nidelvens bred og fastsatte, at der skulde være en kjøbstad; han gav mændene tomter der til at gjøre sig huser, men lod bygge en kongsgaard ovenfor Skipakroken. Did lod han om høsten flytte alle forraad, som trængtes til vintersæde, og havde han der en stor mængde folk.

    71. Kong Olav stævnede til møde Jarnskjegges frænder og bød dem bøder; men der var mange gjæve mænd til at svare, Jarnskjegge havde en datter, som hed Gudrun; det blev tilsidst aftalt, at kong Olav skulde gifte sig med Gudrun. Men da bryllupstiden var kommen, gik de begge i én seng, kong Olav og Gudrun. Men den første nat, da de laa tilsammen, da trak hun en kniv frem, saasnart kongen var sovnet, og vilde stikke i ham. Men da kongen blev det var, tog han kniven fra hende, stod op af sengen og gik til sine mænd og sagde, hvad som var hændt. Gudrun og alle de mænd, som havde fulgt hende did, tog da sine klæder og fór sin vei bort, og Gudrun kom ikke siden i samme seng med kong Olav.

    72. Denne samme høst lod kong Olav reise et stort langskib paa ørene ved Nid; det var en snekke; havde han til det mange skibssmeder. Men da skibet var færdigt i førstningen af vinteren, havde det 30 rum, høie stavner og var ikke stort i forhold dertil; det skib kaldte kongen Tranen.
    Efter Jarnskjegges død blev hans lig flyttet ud paa Yrjar, og ligger han i Skjegge-haugen paa Austraatt.
    Man må selvfølgelig huske på, at det kun var en priviligeret del af befolkningen, som havde noget at skulle have sagt på tinget. Det er dog stadigvæk meget beundringsværdigt. Jeg ved ikke så meget om det indre styre i unionstiden, men forhåbentlig har der ikke været for meget topstyring fra dansk side.

    Den artikel, du har lagt frem nedenunder, er meget skræmmende!

    PS. Synd at Gudrun ikke fik spiddet Olav!

  3. #3
    Senior Member Olavssønn's Avatar
    Join Date
    Jul 2011
    Last Online
    Saturday, August 25th, 2012 @ 04:38 PM
    Status
    Available
    Ethnicity
    Norwegian-Scandinavian
    Ancestry
    My known ancestry is Norwegian
    State
    Nordic Union Nordic Union
    Location
    Västra Värmland
    Gender
    Age
    26
    Politics
    Identitarian
    Religion
    Germanic & Indo-European Heathen
    Posts
    374
    Thanks Thanks Given 
    0
    Thanks Thanks Received 
    0
    Thanked in
    0 Posts
    Er det flere enn meg som kjenner stanken av folkemord? Hva slags reaksjoner ville vi fått om denne Hyllan Eriksen rettet den samme retorikken mot andre folkegrupper, f.eks. samene? Om du argumenterer for dekonstruksjon av et folks kollektive identitet som bygget på dette folkets opphav og historiske røtter, da argumenterer du også for dekonstruksjon av selve folket! Multikulturalister som Hyllan Eriksen er noe av det mest hykleriske som finnes. Om de virkelig ønsket MANGFOLD, ville de også ha oppmuntret ETNISKE NORDMENN til å styrke og vedlikeholde sin egenart! Men slik er det ikke; deres ønsker om fortsettelse av dagens fremmedetniske innvandringspolitikk kombineres tvert imot med forsøk på å svekke etniske nordmenns identitet og følelse av egenart.

Similar Threads

  1. Replies: 5
    Last Post: Friday, June 10th, 2011, 02:56 PM
  2. De Første Vikingene På Færøyene
    By Dagna in forum Faroe Islands
    Replies: 3
    Last Post: Thursday, May 28th, 2009, 02:25 PM
  3. Vikingene Ofret I Elver Og Vann
    By Hersir in forum Norway
    Replies: 0
    Last Post: Sunday, May 3rd, 2009, 07:10 PM
  4. Tror Vikingene Drev Jakt Og Handel Her
    By Hersir in forum Norway
    Replies: 0
    Last Post: Monday, July 28th, 2008, 08:18 AM

Bookmarks

Posting Permissions

  • You may not post new threads
  • You may not post replies
  • You may not post attachments
  • You may not edit your posts
  •