Den norske kirke tappes for medlemmer. Fortsetter det i samme tempo, vil aktive kirkegjengere være borte i løpet av 30 år.

Det viser tall magasinet STREK har samlet inn. De siste 17 årene peker nemlig tallene i én retning – bort fra Kirken. Hovedfunnene er:
De som uten forbehold sier at de ikke tror på Gud, har nesten doblet seg, fra 10 til 18 prosent.
Andelen aktive kirkegjengere – de som går i Kirken månedlig eller oftere – er redusert med over en tredjedel, fra 11 til 7 prosent. Dersom nedturen fortsetter i vil denne gruppen være borte om 30 år.
Andelen døpte har sunket fra 81 prosent til 68 prosent.
Trend ved samfunnet

Pål Ketil Botvar, forsker ved Kirkeforskning (KIFO) ga, sammen med Ulla Schmidt i 2010 ut boken Religion i dagens Norge: mellom sekularisering og sakralisering. Han mener at tallene er alarmerende fra et kirkelig synspunkt.

- Likevel er det nok ikke et så entydig bilde som det kan fremstå som. Blant annet ser vi at flere forlater Kirken og går til andre former for religiøs tro, som for eksempel nyreligiøsitet. I tillegg er det en generell trend ved frivillig sektor at færre deltar i organiserte aktiviteter. Likevel er det klart at dette som helhet er et uttrykk for en sekulariseringsprosess, sier Botvar.

Et annet trekk som Botvar trekker frem i boken, er hvordan den religiøse passiviteten har flyttet seg aldersmessig. Mens det før var de unge som sto for frafallet, er det gruppen 55 til 65 år – de såkalte sekstiåttegenerasjonen – som leder an.

- Denne gruppen er vaksinert mot religiøsitet, utdyper Botvar.
Tror på reformer

Likevel mener forskeren at Kirken har tatt en rekke grep for å sørge for tilflyt til organisasjonen.

- Man ønsker å reformere gudstjenesten, liturgien og salmene. Likevel er det selvfølgelig grenser for hva en tradisjonell organisasjon som Kirken kan gjøre. Derfor er det viktig og interessant at dette fenomenet blir nærmere belyst, sier Botvar.
Kirkens stilling

Petter Normann Dille er teologistudent, medlem av Nidaros Bispedømmeråd og leder av Kirkerådets utvalg for ungdomsspørsmål. Han er en av de unge som skal ta Den norske Kirken inn i fremtiden, og han synes tallene er interessante.

- Mange av betegnelsene som blir brukt i denne undersøkelsen, er vanskelige å sammenligne over tid, som for eksempel personlig kristen. Var man personlig kristen før, var man meget religiøs, i dag betyr det at man har en persontilpasset tro. Men i det store og hele tror jeg dette handler om Kirkens stilling i samfunnet. Den sterke stillingen som Kirken tidligere har hatt, står kanskje for fall og det er ikke nødvendigvis negativt. Det at folk finner andre steder og rom for det spirituelle og det åndelige må vi være åpne for. Det vi må være flinke til, er å være der for folk i de vanskelige tidene, sier Dille.

Han minner om at selv om den tradisjonelle søndagsgudstjenesten mister sin popularitet, vil ikke det nødvendigvis bety en masseflukt fra Kirken generelt.

- Det skjer veldig mye i Kirken mellom søndagene, og flere hundre tusener stiller opp hver uke. Dette er et fellesskap som ikke nødvendigvis gjenspeiler seg i gudstjenestestatistikken, og som er grunnen til at jeg ikke tolker disse tallene som gravalvorlige.
Dåpen avgjør

Ida Marie Høeg, forsker ved KIFO, mener at om Kirken skal snu utviklingen, må de fokusere på hovedåren ut av Kirken.

- Slaget står om dåpen. Det er kun en liten andel som aktivt melder seg ut av den norske kirke, så man kan ikke snakke om en utmeldingsbølge. Det vi imidlertid ser, er at andelen døpte er blitt redusert. Greier Kirken å få god oppslutning om dette ritualet, kan de klare å stoppe trenden, sier Høeg.

Andelen døpte er blitt redusert fra 81 prosent i 1999 til 68 prosent i 2009. Selv om 81 prosent av den norske befolkningen er medlem av Den norske Kirken, er andelen medlemmer mellom 20–30 bare 72 prosent.

- Det er en sammenheng mellom foreldrenes medlemskap og valg av dåp, forklarer Høeg.
Forskjell

Forskeren mener at det også er viktig å fokusere på konfirmasjonen. I Norge sier bare 22 prosent av de nykonfirmerte som kunne tenke seg å bli med videre i et kristent ungdomsmiljø. For fire av fem konfirmanter er konfirmasjonen altså et takk og farvel til videre deltagelse. De tilsvarende tallene fra Sverige og Finland er henholdsvis 32 og 48 prosent.

- Vi ser at tallene i forbindelse med konfirmasjon og videre deltagelse er høyere i Sverige og Finland.

Noe av årsaken finner vi i konfirmasjonsopplegget, hvor for eksempel konfirmasjonsleirene i de to landene er mye mer utbredt enn i Norge.

Men også i Norge fører konfirmasjonen til en viss rekruttering. Dermed kan det være lurt å også fokusere på dette ritualet for å ytterligere stimulere rekrutteringen, sier Høeg.
Source http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...cle4059710.ece