Mellomalderbyane p Vestlandet voks ikkje ndvendigvis fram fr sentrale forhistoriske bygder, slik eldre forskingsrapportar hevdar.


Stavanger, slik det kan ha sett ut p den tida domkyrkja ble bygd i frste halvdel av 1100-tallet. Arkeolog Helge Srheim trur at Stavanger blei etablert som eit reint bispesete med minimal urban busetnad.

Det har vore semje om at dei fleste norske byane voks fram p stader med eldre sentrumsfunksjonar.


Men det viser seg vere overraskande liten samanheng mellom dei gamle sentrale bygdene og dei nye byane som gror fram i mellomalderen p Vestlandet, seier Helge Srheim ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

Doktoravhandlinga hans gir ein analyse av den tidlege busetjingsarkeologien for jarnalderen og mellomalderen p Vestlandet og prver peike ut og diskutere dei mest sentrale stadene.

Srheim ville utforske grunnlaget for mellomalderen sine kaupstader og byar. Han kallar avhandlinga ein syntese av eldre kunnskap sett saman og diskutert med nye auge.

Analysen hans tek utgangspunkt i frekomsten av rike arkeologiske funn og monumentale fornminne, for eksempel store gravhaugar og skipsgraver.

Dette har eg studert for sj korleis busetnaden utviklar seg over tid. Finst det arkeologiske spor etter bydanning p Vestlandet fr 1000-tallet? spr Srheim.

Systemskifte

Eg var srleg oppteken av om det blei lagt nokre busetjingsmessige fresetnader som kunne byggje opp under desse stadene. Svaret var, med unnatak av Avaldsnes, negativt, seier Srheim.

I overgangen mellom forhistorisk og historisk tid, grovt sagt rundt r 1000, hender det omfattande systemendringar, forklarer han. Stikkorda er folkeauke, statsdanning med rikskonge og statsapparat, religionsskifte og generell handelsutvikling.

Alt dette gir eit fullstendig systemskifte.

Av byar eller sentrale stader som Stavanger, Bergen, Lusakaupangen (i dag Kaupanger i Sogn), Borgund (utanfor dagens lesund) og Notau p Avaldsnes er det alts berre den sistnemnde der ein kanskje kan pvise ein kontinuitet fr forhistorisk til historisk tid.

Alle dei andre stadene er nyare byar eller sentra etablerte p 1000-tallet, seier Srheim.

Ulike modellar for bydanning


I avhandlinga vurderer Srheim dei ulike stadene, srleg for mellomalderen sin del, i ein systemteoretisk inspirert modell som tek for seg sosiale og naturgeografiske nettverk.

Det er pfallande at det er liten samanheng mellom dei gamle sentrale bygdene og stadene der dei nye byane og kaupstadene gror fram, seier Srheim.

Han meiner dette understrekar kor gjennomgripande dei var, dei samfunnsendringane som skjedde i overgangen mellom forhistorisk og historisk tid.

Stavanger blei for eksempel etablert som eit reint bispesete med minimal bybusetnad. Ved utgravingar p torget midt i Stavanger i perioden 20002006 blei det funne svrt f spor etter profan busetnad. Karbondateringar tyder derimot p ein gardsbusetnad fr rundt 1000-talet.

Dei skriftlege kjeldene tyder heller ikkje p by eller annan bymessig busetnad i Bergen, som blei eit sete for kongen p slutten av 1000-talet. Byen voks fram som eit stttepunkt for kongen, forklarer Srheim.

Det andre systemet som forklarer Bergen si bydanning, er handel.

Bergen voks fram som ein by bygd p handel med trrfisk, forklarer Srheim.

Kilde http://www.forskning.no/artikler/2010/oktober/267196