Her bodde det trolig en stor-familie for 5000 år siden.

Traktbegerkeramikken, rester av 30-40 centimeter brede kar brukt til oppbevaring av mat, er funnet under utgravning på gammel dyrkingsmark ca. 15 km sør for Nesoddtangen, på grensen mellom Frogn og Nesodden. Funnstedet ligger 45 meter over havet, rett ved Bunnefjordens vestside.

- Dette er et overraskende og uvanlig funn i Norge, sier feltleder Eva Schaller ved Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo.

- Slik keramikk, mest kjent fra Nord-Tyskland, Sverige og Danmark, er kjennetegnet ved en helt spesiell dekor avsatt med snor. Enten ble snoren trykket inn i keramikken, kalt ekte snor, eller viklet rundt en pinne før avtrykket ble laget, kalt snorstempel. Andre mønstre er loddrette furer som er risset inn i leiren, men også pinneavtrykk og andre mønstre. Vi har funnet et 25-talls dekorerte keramikkskår og nærmere 100 udekorerte fra flere traktbegerkar av god kvalitet, sier hun.

Keramikken kom til landet fra sør samtidig som jordbruket ble innført i yngre steinalder, dvs. for rundt 5000–6000 år siden. Kulturen kalles traktbegerkulturen. Ytterst få funn er tidligere gjort i Norge, i steinsatte graver med dekkheller, såkalt storsteingraver, også kalt megalitter.

En storfamilie

Tre arkeologer har siden 31. mai arbeidet på funnstedet, en mindre eiendom under Haslum gård. Gjennom funnet kan altså jordbruket i området føres 5000–6000 år tilbake i tid. Trolig var det en storfamilie som den gang bodde og livnærte seg her.

Foruten den sjeldne keramikken har man også funnet biter av slipte flintøkser brukt til å rydde skog før dyrking, åtte flintskrapere, to–tre pilspisser, en stor kokegrop foruten en grop med brente bein. Om beina er fra menneske eller dyr vet man ennå ikke.

Hele utgravningsområdet er på 500 kvadratmeter, hvorav arkeologene til nå har avdekket rundt en tredjedel. I forrige uke fjernet man overflatejorden på de resterende 350 kvadratmeter med gravemaskin, i et forsøk på å finne spor etter bygninger, men man fant bare ett mulig stolpehull.

To keramikktyper

- Det finnes ingen hele traktbegerkar i Norge, sier Eva Schaller.

- Vi vil forsøke å sette noen av bitene sammen, men vi vil neppe kunne rekonstruere ett helt kar selv om de var nokså standardiserte, vi vet hvordan de så ut og derfor ofte vet hvor en bit hører hjemme. Dekorteknikken var importert. Om selve karene var det, vet vi ikke. Funnene og analysene av dem kommer til å bidra til forståelsen av hvordan de tidligste bøndene rundt Oslofjorden organiserte seg og hva de dyrket, sier hun.

- Vi kommer til å forlenge utgravningsperioden på stedet til minst ti uker, både fordi funnet er så sjeldent, men også fordi vi har så lite kunnskap om denne perioden, sier prosjektleder Hege Damlien ved Kulturhistorisk Museum.m.

Kilde http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...cle3741183.ece