Haren sitter på taket til Isaks hus. Inne kan man se fire forskjellige filmversjoner av Markens grøde.

I august i fjor åpnet det omstridte senteret på Hamarøy. Først i dag, trekvart år etter den offisielle åpningen, åpnes utstillingene i bygget. De kommer til å vekke både oppsikt og diskusjoner.

Bygget rager i landskapet der Knut Hamsun levde som barn og ung mann. Utstillingene spenner fra siste nytt innen webteknologi og landssvikdommen, via et kunstnerisk utformet bibliotek, lyder fra den hamsunske natur og dikterens mange små huskelapper.

Prosjektleder Nina Frang Høyum fra Nordland fylkeskommune anbefaler besøkende å starte øverst. Ta heisen til femte etasje, og gå så sakte rundt og nedover i bygget. Spesielt interesserte kan bruke dager og uker for å få med seg alt. Men også for dem som ønsker en kortversjon er senteret et godt sted.

Utstillingen er ikke kronologisk, men delt opp i tema. Hamsuns mørke og omstridte sider, leflingen med nasjonalsosialismen, blir ikke langt skjul på. Her er brev fra tyske ledere, dokumenter fra Høyesterett samt en bitter Hamsuns egne kommentarer.

- Jeg tror Hamsun ville ha godtatt dette. Han hadde et ambivalent forhold til egen berømmelse, og i sin alderdom hatet han oppmerksomhet.

- Men utstillingene her er spørrende, de gir ikke eksakte svar. Folk kan tenke selv, og dette ville Knut Hamsun ha likt, sier forsker Lars Frode Larsen. Han mener en gammel og bitter Hamsun ville ha blitt blidgjort, om han hadde fått omvisning på senteret.

Naturen rundt er en viktig del av utstillingene. Dikterens ord på veggen innenfor, og Hamarøys prakt utenfor store vinduer.

Jana Winderen har i sin lydinstallasjon også samlet aktuelle lyder. Her er vannet fra Glimma til alle årstider, man hører torskens amorøse ytringer og isen som snakker. Winderen stikker sine følsomme mikrofoner på steder man sjelden ferdes, og har laget en lydtunnel på utsiktsterrassen i tredje etasje.

Knut Hamsuns liv og diktning er delt inn i ti kapitler, alle presentert på forskjellige måter. Følger man ingressene langs utstillingens vegger får en kortversjonen, går en inn i dataarkivene kan en gjøre dypdykk.

-Tolk selv

Hamsun fikk Nobelprisen i 1920 for romanen Markens grøde. I utstillingen er nybyggeren Isak Sellanraas hytte bygd opp symbolsk, med hare på taket. Innvendig kan en se fire forskjellige filmer; Den nasjonalromantiske versjonen, den nasjonalsosialistiske, skrekkfilmen om en mannlig utopi og et økologisk manifest. Musikken til spenner fra Grieg til Mahler.

- Teksten ble tolket vidt. Her er det opp til enhver å vurdere, sier prosjektleder Nina Frang Høyum.

- Her skal være plass for å lese, meditere og ro, sier produksjonsleder Jarl Holstad i selskapet Hybris.

Hamsun er regnet blant verdens fremste kjærlighetsdiktere, og kvinnene i hans eget liv og forfatterskap er viet mye plass under temaet «Blomster og blod». Hans mange reiser i inn- og utland har påvirket forfatterskapet. Han var en vandrer, og han skrev om vandrere. Lange opphold på Hamarøy har skapt stoff til nær halvparten av hans 40 bøker. Dikteren var også en samfunnskritiker. I 1891 advarte han: «Det moderne liv har påvirket, forandret og forfinet det menneskelige vesen». Hamsun var kritisk til det overfladiske og hektiske.

Karikaturer

Selv fikk Hamsun sterk kritikk da han fra 1936 begynte å sympatisere med nasjonalsosialismen i Tyskland. Han ble i 1945 arrestert, og senere dømt i Høyesterett for landssvik. I utstillingen fortsetter debatten om Hamsuns litterære og politiske ettermæle. Her er 140 aktuelle sluppet til med kommentarer, og utstillingen vil utvides med nye kommentarer.

De mange karikaturtegningene av Hamsun er samlet. Her er også hans takketale for Nobelprisen, menyen fra Nobelfesten og nyhetssaken fra Aftenposten i 1920. Arkivet i utstillingens fjerde etasje har allerede skapt oppmerksomhet. Her er fem dører merket Sult, Pan, Mysterier, Victoria og Knut og Marie. Bak hver dør er det samlinger av gjenstander beskrevet i de aktuelle bøkene. Her er Nagels gule dress, Glahns militæruniform og Ylajalis slør.

Selve skriveprosessene er også viet plass i utstillingene. Hamsun benyttet et sinnrikt lappesystem, han opplevde skrivesperre, mye rastløshet men også perioder der velformulerte tekster nærmest sprutet ut.

Kritikeren

Hans mange brev er også gjengitt. Hamsun er sterk i kritikken av sine kritikere og legger på nordnorsk vis ikke fingrene mellom.

Hamsunsenteret prøver ikke å få med alle detaljer fra Knut Hamsuns lange og rike liv. Samtidig appellerer de til de besøkende å gå på egen oppdagelsesferd. Først i senterets webarkiver, deretter kan en vandre rundt på Hamarøy.

Mye er intakt

Barndomshjemmet på Hamsund er like ved, gården Skogheim han kjøpte som ung mann er også i sykkelavstand unna. Handelsstedet Tranøy der unge Knut var handelsbetjent er fortsatt intakt og havstrømmen Glimma renner forbi senteret, slik den gjorde også i Hamsuns tid.

Kilde http://www.aftenposten.no/kul_und/li...cle3690572.ece