Flere kriminelle utlendinger som har begått alvorlige lovbrudd, slipper å bli utvist fra Norge. Pedofile, voldsmenn og narkotikaforbrytere får bli fordi de ikke utgjør en stor nok trussel mot samfunnet.


I en rekke saker det siste året har kriminelle utlendinger unngått utvisning fra Norge etter å ha klaget til Utlendingsnemnda. I sommer stoppet politiet kriminelle omreisende – såkalte «travellers» – fra Storbritannia som svindlet folk på østlandsområdet. To av de kriminelle klaget på vedtaket om utvisning, og har nå fått medhold av utlendingsmyndighetene.

Over hele Europa sliter politiet og rettsvesen med hvor grensen skal gå for å nekte kriminelle retten til å benytte seg av Europas åpne grenser. For å kunne utvise EØS-borgere, må det nemlig foreligge «tungtveiende hensyn til offentlig orden».

Den nye utlendingsloven gir strenge krav for å kunne bortvise eller utvise EØS-borgere. Dette kan kun skje «dersom det foreligger personlige forhold hos den enkelte EU/EØS-borger som gjør at vedkommende innebærer en virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn».

Politiet bekymret

I politiet er man bekymret over måten utlendingsmyndighetene tolker regelverket på. Politidirektoratet har nå bedt om møte med Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda etter flere saker hvor kriminelle får bli.

«Politiet mener at vilkårene for bortvisning eller utvisning kan være til stede dersom en EU/EØS-borger personlig kan knyttes til det kriminalitetsbildet som en strategisk analyse fra Kripos viser og inngår i en kriminell gruppe som, basert på etterforskningsmessige faktum, er i Norge for å begå kriminalitet», skriver assisterende politidirektør Vidar Refvik til UDI-sjef Ida Børresen.

Politiet ønsker å overbevise utlendingsmyndighetene om at kriminaliteten som «østeuropeiske mobile kriminelle» eller «travellers fra Storbritannia» begår, truer «hensynet til offentlig orden og sikkerhet». Et annet problem er om politiets vurdering av faren for gjentagelse kommer inn under lovens begrep om «personlige forhold som innebærer en virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn».

Østeuropeiske bander

I sommer gikk politiet i Oslo og Rogaland ut og varslet at østeuropeiske kriminelle skulle stoppes ved grensen. Lokalpolitikerne slo alarm om at butikker ble rammet av tyveriraid, og alle Statoil-stasjoner i Oslo-området advarte mot rumenske bander.

Et nesten unisont kor av politikere på Stortinget ønsker at kriminelle utlendinger skal utvises. En rekke saker det siste året viser at flere straffedømte utlendinger får medhold når de klager til Utlendingsnemnda over for streng utvisningspraksis:

* En tsjekker med to korte narkotikadommer slapp utvisning da han klaget, fordi dette ikke var «tvingende nødvendig av hensyn til den offentlige sikkerhet».

* En britisk statsborger med et svært langt rulleblad med narkotika og vold fikk også medhold da han klaget på utvisning, fordi «det forelå ikke tilstrekkelige tungtveiende hensyn til offentlig orden».

* En polakk dømt for seksuell omgang med sin seksårige datter vant frem fordi «de straffbare hendelsene var begått over en relativt begrenset tidsperiode og begrenset personkrets, slik at forholdene ikke tilsa at han utgjør en særlig alvorlig risiko ovenfor allmennheten».

Kø av saker

1229 personer ble uttransportert etter å ha blitt utvist eller bortvist fra Norge i fjor, men dette er bare toppen av isfjellet. I Utlendingsdirektoratet ligger en kø av 1557 utvisningssaker til behandling i Utlendingsdirektoratet. 523 utvisningssaker har ligget mer enn ett år. I tillegg ligger en bunke saker med utvisninger som allerede er vedtatt, men hvor utvisningen ennå ikke er satt ut i livet.

– EØS-borgere har sterkere rettigheter i Norge enn mennesker som kommer utenfor EØS-området. Det ligger i EØS-avtalen, sier justisminister Knut Storberget.

– Vi må gjøre det vi kan for å stoppe uvedkommende kriminelle i å komme tilbake til Norge for å begå ny kriminalitet. Vi må bruke de hjemlene vi har. For mange kriminelle vil det å bli utvist fra Norge oppfattes som en strengere reaksjon enn fengselsstraff, sier Storberget, som har varslet at det trengs en ny organisering av utlendingsfeltet.

–Det er viktig for både saksbehandling og effektuering av vedtak at Politiet, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda samkjører seg, sier justisministeren.

Kommer tilbake

Men uansett hva som blir utfallet av diskusjonen mellom politiet og utlendingsmyndighetene, er det lang vei til å gå for å løse utfordringene knyttet til de åpne grensene. I tillegg reiser utvisningssakene viktige spørsmål knyttet til rettssikkerhet, personvern og retten til å kunne starte et nytt liv når man har sonet en dom.

– I dag skal det lite til for å bortvise og utvise. Vi kan ikke utelukke at det blant dem som blir bortvist og utvist, også finnes legitime flyktninger. Grensene er utydelige og tolkes – etter min mening – ofte systematisk negativt fra politiets side. Her ligger et stort personvernproblem, sier professor i rettssosiologi Thomas Mathiesen.

– Slik sett er det positivt at UNE, som kanskje ikke regnes som en voldsomt liberal institusjon, slår fast at noen av disse menneskene faktisk har rett til å være i Norge, mener Mathiesen.

Forskjellene mellom rike og fattige i Europa er fortsatt enorme, og omfanget av grenseoverskridende kriminalitet går til værs. Samtidig lever mellom tre og åtte millioner personer ulovlig i Schengen-landene i Europa.

Og om et par måneder når våren kommer, vil mange kriminelle øst-europeiske bander på nytt sette kursen mot land som Norge i håp om raske penger i verdens rikeste land.

Kilde http://www.aftenposten.no/fakta/inns...cle3523473.ece