Nye land driver ulovlig etteretningsvirksomhet i Norge, på jakt etter høyteknologi, hemmeligstemplet NATO-informasjon og kunnskap om viktige beslutninger.

- Det er interesse for mye i Norge. Det er faktisk mer etteretningsvirksomhet mot Norge i dag enn det var under den kalde krigen, sier sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Janne Kristiansen til NRK.

Kristiansen vil imidlertid ikke si hvilke land som driver med den ulovlige etterretningsvirksomheten, men sier at «nye land stadig kommer til».

Ifølge PST er formålet med spionasjen å få tak i høyteknologi, hemmeligstemplet NATO-informasjon og kunnskap om viktige beslutninger. Forsvaret, private bedrifter og maktpersoner innen politikken er blant målene.

PST har også tidligere beskrevet spionaktiviteten fra utenlandske staters etterretningstjenester mot norske interesser som «høy». Særlig oppmerksomhet får elektronisk spionasje gjennom Internett.

3000 infiserte IP-adresser hver måned

- Den største trusselen vi står overfor i dag er trusselen knyttet til spionasje. Der det brukes målrettede trojanere for å komme seg inn på datasystemer for å stjele informasjon som er lagret på disse, sier avdelingsdirektør i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) Christophe Birkeland til NRK.

Spionasje i form av datainnbrudd økte kraftig i 2009, viser tall Aftenposten har hentet inn. NSM avdekket totalt 4795 dataangrep, virusinnbrudd og lignende hendelser i 2009. Hver måned avdekkes 3000 gjennomsnittlig infiserte IP-adresser i Norge.

Aftenposten avslørte i mars i fjor hvordan russiske hackere tok kontroll over deler av Regjeringens nettsider. Hackerne la inn koder på nettsidene som gjorde at et program ble lastet ned på datamaskinen som besøkte de aktuelle nettsidene. Dette programmet, et datavirus, installerte seg selv uten at brukeren oppdaget det - og gjorde hackerne i stand til å ta kontroll over disse datamaskinene.

Ny strategi utformes

Forsvarsminister Grete Faremo og justisminister Knut Storberget mottok i januar i år et utkast til en nasjonal strategi for cybersikkerhet fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Strategiforslaget ble bestilt av Stoltenberg-regjeringen i mai 2009.

- Trusselbildet på nett er de siste årene endret og forverret. Angrep på IKT blir stadig oftere brukt i konflikter og moderne krigføring, sa forsvarsminister Grete Faremo tidligere i januar.

- Dette så vi blant annet da Estland ble rammet av et større dataangrep i 2007, etter at et russisk krigsmonument ble fjernet. Også georgiske myndigheter ble rammet av dataangrep under krigen i 2008, uttalte Faremo.

Under krigen mellom Russland og Georgia ble angrep på nettsider et stadig mer utbredt våpen, og partene hevdet å kunne spore angrepene til IP-adresser hos motparten.
NSM: Situasjonen bekymringsfull

NSM betegner situasjonen som bekymringsfull på flere områder: «Vi har ikke tilstrekkelig situasjonsoversikt og forståelse», advarer NSM, som mener datasikkerheten er for dårlig i en rekke selskaper og institusjoner.

«Det er manglende bevissthet i organisasjoner om hvordan organisasjonskultur og sikkerhetskultur påvirker holdninger, adferd og bruk av IKT-systemer. Evnen til å oppdage, varsle om og håndtere IKT-hendelser er sterkt varierende», påpeker NSM.

- Dette er det grunn til å ta på alvor, for vi vet at skaden kan bli så enorm. IKT kan lamme oss helt på veldig kort tid, var justisminister Knut Storbergets kommentar da NSMs strategiforslag ble overlevert.

I dokumentet foreslår NSM tilsammen 22 ulike tiltak. Tiltakene innebærer blant annet økt etterretningsinnsats, mer forskning og strengere regelverk.

Kilde http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...cle3500978.ece