08.01.10: Deler av Norge roter seg mer og mer bort i forståelse for det såkalte flerkulturelle Norge. På Stovner, som har en høy innvandrerandel, bor Oslos tidligere skolebyråd med sin familie. Før jul fikk familien beskjed fra sønnens skole om at den planlagte juleavslutningen burde døpes om til «desemberavslutning», slik at ingen skulle ta anstøt. Har Norge virkelig ingen kulturarv som bør bevares? Blir vi kulturløse i møte med det flerkulturelle?


De fleste av oss har nok sett tv-reportasjer, ja kanskje endog besøkt de samme steder, hvor masaienes eller andres kulturer blir presentert, ofte med formål å formidle en utdødende kultur som må bevares – og det gjerne om de samme kulturene kan være bærere av verdier som ansees som forkastelig, for eksempel praksisen med kjønnslemlestelse. Men ”truet” og ”verneverdig” er som oftest budskapet som sitter igjen, selv med ”uforståelige elementer”, og gjerne mer truet og mer verneverdig jo fjernere de samme kulturer er.



I vårt eget miljø, vårt eget land, synes ikke noe å være verneverdig og slett ikke truet. I takt med veksten av innvandrere i Norge blir det viktigere og viktigere å vise forståelse, toleranse, mangfold og inkludering. Vi tviholder også på våre egne tolerante begreper, som for eksempel minoritetselever også på skoler der disse elevene er blitt i majoritet, mens begreper som noen frykter kan være støtende, som for eksempel ikke-vestlig innvandrer, prøves ryddet ut av språket. I denne forståelsen er det lett å gå seg bort, noe som ikke minst Oslos tidligere skolebyråd Robert Wright (KrF) gir uttrykk for i Aftenposten. Wright er bekymret, og mener at vi er i ferd med å bli kulturløse i møte med det flerkulturelle samfunnet.

I familiens Wrights stue på Stovner har edelgranens nåler for alvor inntatt stueteppet. Tidligere skolebyråd Robert Wright (KrF) er allikevel mer redd for det som feies under teppet enn det som ligger oppå det.

–Vi blir så redde for å støte noen at vi fjerner oss helt fra vår egen kultur. Det er feigt, sier Wright.

Før jul fikk familien beskjed fra skolen til sønnen Haakon om at den planlagte juleavslutningen burde døpes om til «desemberavslutning», slik at ingen skulle ta anstøt.

–Det var sikkert et forsøk på multikulturell toleranse, men resultatet er at skolen formidler en konstruert utgave av norsk kultur. Vi har en kulturarv som må bevares, sier Wright, og understreker at foreldrene ikke ga etter for ønsket.
Nei til Jesus, ja til nissen

Ifølge Wright er skolen på Stovner kjemisk fri for Jesusbarn, engler og kristne julesanger.

–Julenissen er foreløpig fredet, og fremstår nå som Groruddalens julekulturelle fanebærer. Vi feirer jul, men skolen kan nesten ikke fortelle hvorfor, mener Wright.

–Vår yngste sønn kommer hjem fra barnehagen og kan mye om id. De kristne høytidene må han lære om hjemme, supplerer kona Marit.

At Marit Wright nettopp trekker frem id som noe av det barn i barnehager lærer om, overrasker ikke. For mens barnehager og skoler ikke lenger får synge sanger som ”O, du som metter liten fugl” fordi noen kan ta anstøt, så heter det ”tilpassning” når det synges muslimske sanger under muslimske høytider. I fjor høst kunne vi lese om at praksisen fikk Kristin Tveter ved en av Oslos øst barnehager til å slutte, men der avdelingssjef Kerstin Berglund i Oslo kommune forsvarte sangene med andelen ”ikke-vestlige” i barnehagene. Med dette avdekket også Berglund at hun og mange med henne tror at ikke-vestlig opphav er det samme som muslimer.

Wright mener utviklingen avdekker at vi smuldrer opp vårt eget fundament, som er så grunnleggende at det krever politisk løsning.

–Dette er mye mer grunnleggende enn forslag om bussing av minoritetsskolebarn til vestkanten og å sette maksgrenser for antall minoritetselever: Nemlig hva som skal være innholdet i det flerkulturelle samfunnet og hva skolen skal formidle, sier Wright.

–Hva ville du gjort dersom du var skolebyråd i 2010 og ikke i 1990?

–Jeg ville instruert skolene så langt jeg kunne om at kristne, offentlige høytider fremdeles skal markeres. Jeg forventer at politikerne blir klare på dette, sier han, med adresse til skolebyråd Torger Ødegaard (H).
Plattformen forsvinner

Wright tror veldig få foreldre blir støtt av at barna får formidlet julens budskap i skolen.

–Det handler ikke om forkynnelse, men om å formidle vår kulturarv.

–Og kristendommen står sentralt i dette?

–Religion er den viktigste og synligste kulturbæreren. Men likegyldighet overfor tradisjonen får også konsekvenser for den grunnleggende etikken vårt samfunn er bygget på, som respekten for lovverket, sier Wright.

Han mener resultatet er at barna i Groruddalen ikke blir flerkulturelle, men kulturløse.

– Vi er i ferd med å miste den plattformen vi trenger for å møte andre kulturer.

Som Stovner-beboer opplever han at foreldre kvier seg for å snakke om dette.

– Mange tier av frykt for å bli stemplet som rasister. Noen flytter i stedet til vestkanten, der det fremdeles er naturlig med julespill på skolene, sier han

At flere og flere barnehager og skoler i deler av Oslo endrer elevsammensetning, der en rekke nå har etnisk norske barn i minoritet, er en kjent utvikling. Men politikerne er slett ikke enige med seg selv om det er et problem eller ikke. Det viser at politikerne er i utakt med folket, også folket med innvandrerbakgrunn.

Kilde http://www.rights.no/publisher/publi...5&tekstid=3132