Som ventet var brevmottakeren Knut Hamsuns kjæreste «Lulli» Lous.

«Brever fra Knut Hamsun til en ung pike. Klausul: Må ikke åpnes før år 2010» står det utenpå pakken med brevene som har vært oppbevart på Nasjonalmuseet siden 1960.

I dag, etter 50 år, ble forseglingen brutt av kulturminister Anniken Huitfeldt. Foruten presse-Norge, ble seansen overværet av blant andre Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen og Hamsun-forsker Lars Frode Larsen. Hamsuns barnebarn Leif Hamsun var også tilstede.


Her er boksen med Hamsun-brevene og et Hamsun-portrett.

«Vær lykkelig»

Etter en kort titt kunne ekspertene slå fast at den «unge piken» er Hamsuns kjæreste Julie Amanda Lous (Lulli), som ventet.

«Jeg ønsker deg alt godt fra verden der ute, vær lykkelig», leser kulturminister Huitfeldt fra et av Hamsuns brev til Lous.

Men lite tyder på at Kristiansund-jenta var lykkelig etter den stormfulle forelskelsen mellom 1891 og 1892, tiden da Hamsun oppholdt seg i Kristiansund.

– Vi vet hvor jævlig han var, men lite hvor jævlig hun hadde det, sier Kolloen mens han blar gjennom bunken med brev.

Forlot henne

Hamsun forlot «Lulli» brått 17. april 1892 og satte kursen mot København. I de nyåpnede brevene finnes hennes betraktninger rundt forholdet til dikteren.

– Dette var Hamsun på sitt verste. Vi vet mye om Hamsuns forhold til Lulli, men det er interessant å lese hvordan hun selv kommenterte forholdet, sier Kolloen, som karakteriserer disse brevene som de mest interessante i bunken.


Kulturminister Anniken Huitfeldt studerer et bilde av Hamsun fra da han var i Kristiansund.

Lous forble ugift. Ifølge Hamsuns advokat, Sigrid Stray, som kjente henne godt, var det «hennes livs tragedie at Hamsun hadde brutt forbindelsen med henne». «Lulli» døde i 1963.

I den nyåpnede pakken var det også et fotografi av Hamsun, tatt i Kristiansund rett før dikteren forlot byen og Lulla.

Brevene ble levert til Universitetsbiblioteket i en forseglet pakke i 1960 av Lullis nivø, professor og lege Otto Lous Mohr, som var rektor ved Universitetet i Oslo fra 1946 til 1952.

Interessant Paris-brev

Et annet brev Kolloen og Larsen trekker frem som særlig interessant, er et skrevet av Hamsun til Louis og sendt fra Paris i 1895. Det var ikke kjent at dikteren oppholdt seg i Paris i denne tiden.

Ifølge Kolloen vil ikke brevene inneholde sensasjonell ny kunnskap om dikteren, og minner om at det allerede finnes over 4000 Hamun-brev. Biografen bruker anledningen til å løfte frem praksisen med klausuleringen.

– Dette viser hvor fantastisk klausulering er. Vi har alle ansvar for historien. Ved å levere inn klausulerte brev, i stedet for å brenne dem, kan man unngå det sensitive og private siden det vil ha gått noen år før de åpnes. Hva hadde vi visst om de norske immigrantene i Amerika hvis det ikke hadde vært for klausulering? spør Kolloen.

Kilde http://www.aftenposten.no/kul_und/article3448012.ece