Nye målinger viser til dels meget høy stråling etter gruveprosjekt i Telemark som bidro i amerikansk atomvåpenprogram. Oppryddingen kan koste 190 millioner kroner.

45 år etter at gruvene ble nedlagt, og 40 år etter at norske strålemyndigheter ble oppmerksom på avfallet, foreligger for nå en bred og omfattende kartlegging av en av Norges mest hemmelighetsfulle miljøbomber.

1200 tonn farlig avfall

I november utførte forskere fra NGI og Institutt for energiteknikk undersøkelser ved gruvene på Ulefoss i Telemark, som på 50- og 60-tallet spilte en viktig rolle i USAs atomvåpenprogram. Her skaffet Norge amerikanerne det svært sjeldne metallet niob, som ble brukt i flere topphemmelige amerikanske atomvåpenprosjekter.

Målingene viser flere steder med «meget høye» radioaktive stråledoser som følge av uran, thorium, bly og polonium. Konklusjonen er at 1200 tonn kalk, stein og slagg må betraktes som «farlig avfall».

«Tar en utgangspunkt i 5 timer utendørsopphold kan eksternstråling bidra til doser opp mot 15 millisievert i året, noe som tilsier strakstiltak for å begrense lokalbefolkningens tilgang til disse stedene,» slår forskerne fast.

Det betyr at dersom du befinner deg fem timer på de mest utsatte stedene, får du stråledoser tilsvarende 6,5 ganger den naturlige strålingen du får i løpet av et helt år. I tillegg er det funnet for høye mengder av miljøfarlige tungmetaller som blant annet arsen.

Kostbar opprydding

Sluttregningen for å rydde opp i restene kan bli skyhøy og en av de dyreste enkeltregningene etter gamle miljøsynder her i landet.

Dersom de radioaktive massene skal behandles som farlig avfall, må 1200 tonn graves opp og fraktes med lastebil og båt til anlegget for lavradioaktivt avfall i Slørvåg i Gulen.

Forskerne påpeker imidlertid at det må utredes nærmere om oppgraving kan øke helsefaren, og understreker at det vil kreve ekstra sikkerhetstiltak.

En billigløsning går ut på å la avfallet ligge, lage et deponi på området, og forsegle det med en meter tykk hinne. Dette vil koste bare 12 millioner kroner, men vil ifølge forskerne møte stor motstand lokalt, og dessuten kreve tett overvåking i fremtiden.

Helt åpent

Gruveslagget ligger i dag helt åpent, det drives næringsvirksomhet i området, og i tillegg går en «kultursti» ved siden av slagghaugene. Mye av kalken fra gruvedriften som forskerne mener er «farlig avfall», er gjennom årenes løp blitt brukt av bønder til å kalke jordbruksområder.

2700 mennesker bor i dag på Ulefoss, og lokalbefolkningen har i flere årtier uttrykt bekymring for det radioaktive gruveavfallet.

Allerede på 60-tallet satt Statens strålevern opp noen skilt som advarte mot stråling, men ingenting har vært gjort for å rydde det vekk.

Det ligger både skoler og badeplasser i nærheten, og slagghaugen ligger noen få meter fra en av Telemarks viktigste drikkevannskilder.

Aftenposten var i helgen i kontakt med flere naboer, men ingen ønsket å kommentere rapporten de selv ennå ikke har sett.

Solgt av staten

Spørsmålet om opprydding av det radioaktive avfallet er et svært følsomt politisk spørsmål, som splitter regjeringspartiene.

Da gruvene ble nedlagt i 1970, ble området solgt til Telemark, uten at det ble nevnt med et ord at området inneholdt store mengder radioaktivt avfall. I høst stevnet Telemark fylkeskommune staten fordi Regjeringen har nektet å påta seg ansvaret for området.

I 2005 tok NRK Brennpunkt opp saken, og gjorde enkeltmålinger som påviste høy radioaktivitet. Regiongeolog Sven Dahlgren har også undersøkt slagghaugene på Søve, og advart mot at det er helt uholdbart at dette ligger åpent i terrenget.

SV kritiserte Bondevik-regjeringen for ikke å ha gjort noe, og Statens strålevern forlangte en avklaring. Siden har både Høyre og Frp kritisert de rødgrønne for ikke å gjøre noe.

Stoppet måling

I juli 2007 slo Stoltenberg-regjeringen fast at Staten ikke hadde ansvaret, og viste til at området var blitt solgt til Telemark fylke for 35 år siden. Dermed ble målingsarbeidet forsinket og til dels stanset, inntil Telemark fylkeskommune tok ut stevning.

I september i fjor startet Nærings- og handelsdepartementet en anbudsrunde, som endte med at NGI fikk oppdraget.

Målingene har vært utført i oktober og november, og rapporten ble oversendt næringsminister Trond Giske 17. desember. Innholdet har imidlertid ikke vært offentlig kjent før nå.

Næringsminister Trond Giske skal nå ta stilling til hva som skal skje med miljøbomben. Samtidig reiser saken flere prinsipielle spørsmål knyttet til hvor store stråledoser som egentlig bør føre til tiltak.

Kilde http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...cle3447309.ece