Kjtt av kastrert rne. Biffstrimler fra ku. Grillplser av hnsekjtt. Hest. Og purkeplse! Hvis du tror du aldri har spist noe slikt, er du trolig rundlurt.

Sau blir til fr. Gris til svin. At ord er makt, er det f som tviler p. Men valg av ord kan og s avgjre hva som selger.

Husdyr utsettes for dette i strre grad enn andre. Derfor er det lite samsvar mellom hvordan dyr klassifiseres fr de fres inn i slaktebilen og hva de ender opp som i kjttdisken. Med f unntak dpes de om.

Kuer blir hetende storfe. Mer overraskende er det kanskje at arten hest nesten forsvinner helt etter ha blitt tappet for blod og partert.

Inne i vakuumpakket plast kalles dd hest for dyrekjtt. Bare en og annen biff p dyre restauranter og spekeplse kan spores tilbake til Sugarcane Hanover og andre hingster.

Det stopper ikke der. De som tror at det bare er mennesker som diskrimineres ut ifra kjnn og alder, tar grundig feil. I dyreriket er visse kjnn og aldersgrupper hyere rangert enn andre.

Hankjnn selger best.

Okse er positivt ladet. Selv om bde kuer og okser kalles storfe etter dden, gjenoppstr overraskende mange okser nr prislappen settes p. Derfor er mang en oksestek fra ku f kjpt. De kommer ikke fra transvestitter.

Noe av det mreste kjttet – mrbradstek (et mrt stykke verst p lret) selges svrt ofte som et stykke kjtt fra et kjnnsnytralt dyr. Det gjelder for all del ikke assosiere biffen med en dd ku. Og nr halen er skilt fra skrotten, blir halene fra bde okse og ku til oksehale. Det finnes jo ingen oppskrifter p kuhalesuppe!

Selv om mange eldre kuer ender opp som kjttdeig (av storfekjtt selvsagt), mener mange kokker at kjtt fra eldre, litt fet ku er bde saftig, mrt og smakfullt. Men gammel ku er definitivt ikke oppdrive, hverken p restaurantenes menyer eller i kjttdiskene.

Kviger – kuer som ikke har kalvet – har jevnt over det mreste biffkjttet, men i butikkene er det umulig f tak i kvigefilet. Ogs de ender som storfe – hvis de ikke opphyes til okse.

Rett skal vre rett, det er ikke alle okser som markedsfres som det de er heller. Selv om kjttbransjen i fjor sendte 378tonn kjtt fra kastrater ut i butikkene, ble ikke merkingen deretter.

Men – er man stor, rdbrun, spraglete og har horn, gjelder det alts i all hovedsak vre hankjnn.

Svinaktig god purke.

Er man mindre, lyserd og assosieres med influensa, markedsfres ikke hannen. Alle som har smakt svinekoteletter med brunstsmak, forstr det. Uansett hvor lenge man surrer dem i Ctes du Rhne eller uansett mengde pikant krydder, forsvinner ikke smaken.

De rnene som slaktes og havner i kjttdisken i en eller annen plse, er imidlertid kastrert. Men hvem har funnet noe som helst laget av galtekjtt?

Purkenakke (uttales svinenakke) er rvare i ekstra smakfullt plegg. rsaken er at det faktisk er mer smak i purkene enn i bde unggriser og rner. Av den grunn havner ogs mange purker i plsekvernen.

Mange kilometer med medisterplse som selges unna fr jul, kunne med andre ord vrt kalt purkeplse med ister. (Ister er det hardeste fettet p grisen – hvitt og minner litt om talg). Men dersom medisterplsen hadde hatt betegnelsen purkeplse p etiketten, ville de fleste valgt pinnekjtt p julaften.

Smale er sau.

Pinnekjtt stammer fra arten sau – dyr med et frete blikk – som fr hodet kappet av og solgt som smalahove. Den sistnevnte betegnelsen skyldes at sau heter smale p vestlandsk.

Men ellers er dyr fra denne slekten lettest markedsfre som lam – gjerne som stek. Lamme lr br du skygge unna – de kan jo komme fra hvilket som helst dyr – det eneste man vet om dem, er at de som selger dem, er drlige i norsk rettskrivning. Strengt tatt er det kun lam som kan selges som det. Har lammet overlevd en vinter, slaktes det som ungsau, og blir til fr – gjerne i kl – enten det dreier seg om syer eller vr. Det meste av pinnekjttet kommer fra lam – men noen ribbeinsbrudd fra sau selges ogs som pinnekjtt.

Men det er ingen som selger freplser eller fenalr, som reklamerer med at kjttet kommer fra en vr. Vrballer – en nasjonalrett p Island – kommer kun fra hannen. Der blir ingen lurt.

Dyr med hnsehjerne.

Verre er det med hnene. De betegnes n som biprodukt av eggproduksjonen. Slaktede hner har gjort sitt. De har lite kjtt p bena og brukes i stadig mindre grad til kjtt.

Dette var annerledes fr, da man hadde kombihner som bde verpet og hadde nok brystmuskler o.a. igjen til havne i frikasseen.

De hnene som kommer p markedet i dag, betegnes som gourmethner og er mdre til en generasjon med kyllinger. Iflge kjttbransjen slaktes de sammen med kalkun, fordi de er s store. Det rare er at mange av disse hnene ogs omdannes til kalkun p den samme slaktelinjen.

Prior karbonader av kalkun inneholder bare dobbelt s mye kalkun som hne. Det samme gjr kjttboller av kalkun. Ogs grillplser av kalkun og kylling inneholder en del hnsekjtt.

Og hvem vet? Kanskje noe av dette hnsekjttet egentlig er kvernet hane. Det ble slaktet 76 tonn hane i 2008. Kykeliky! Eller var det goble, goble?

Kilde http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...cle3373678.ece