EUs næringsmiddelsmyndighet EFSA har undersøkt seks fargestoffer som brukes i brus og godteri.


For tre av disse senker man nå grensen for anbefalt daglig inntak. Det gjelder fargestoffene kinolingult (E104), paraoransje (E110) og nykoctin (E124).

En britisk studie fra 2007 påviste en kobling mellom inntak av disse stoffene og atferdsproblemer - herunder ADHD - hos barn. Konklusjonen i den britiske undersøkelsen var at barn som regelmessig får i seg syntetiske fargestoffer - såkalte azofarger - i kombinasjon med konserveringsmiddelet natriumbenzoat (E211), blir rastløse og ukonsentrerte.

Studier og dyreforsøk
EFSA skriver i en pressemelding at de ikke har nye data som bekrefter konklusjonen i den britiske studien, men at de bare har sett på hvilken virkning fargestoffene kan ha isolert - ikke kombinert med andre stoffer. Anbefalingene er i hovedsak basert studier på barn fra ni EU-land, en britisk studie på voksne og dyreforsøk.

Grenseverdiene for de andre tre stoffene fra studien - azorubin/carmoisin (E 122), tartrazin (E 102) og allurarød AC (E 129) - forblir uendrede.

Fargestoffene brukes i en lang rekke produkter, først og fremst brus, godterier, sauser og bakverk. Hvis stoffene finnes i mat eller drikke, skal det fremgå av varedeklarasjonen.

Ifølge EFSA er det bare personer som spiser eller drikker store mengder næringsmidler med disse tilsetningsstoffene som risikerer å overskride grensen.

Allergifremkallende
- Mange av disse fargestoffene har vært brukt i flere tiår siden de ble godkjent første gang, og vi ser derfor på alle tilgjengelige data - inkludert ny forskning på matsikkerhet - for å hjelpe europeiske forbrukere, sier EFSAs danske leder, John Larsen, i en pressemelding.


EU-organet har også sett på sammenhengen mellom disse stoffene og allergiske reaksjoner. Konklusjonen er at tartrazin kan fremkalle allergiske reaksjoner hos en liten del av befolkningen, i form av hudirritasjoner.

EFSA skal nå vurdere alle de 45 fargestoffene som er tillatt i Europa på nytt. Deretter er det opp til EU-kommisjonen å vurdere eventuelle lovendringer og tiltak. Disse vil i så fall også omfatte Norge, som har sluttet seg til et EU-direktiv på området.

Azofarger ble forbudt i Norge i 1978, men tillatt igjen i 2002 på grunn av EU-direktiver.

Kilde http://www.aftenposten.no/helse/article3372074.ece