Norge skal være enig med EU om å øke betalingen for EØS-avtalen med over 500 millioner kroner i året. Men et halvt år på overtid er den nye femårsavtalen ennå ikke i boks.


Årsaken til at en formalisering av avtalen lar vente på seg, er først og fremst at de 27 EU-landene ikke greier å bli enige seg imellom om innretningen på betalingen.

– Norge har siden sommeren vært enige med EU-kommisjonen om en pakke. Den er til behandling hos EUs medlemsland, hvor det er en diskusjon om den interne distribusjonsnøkkelen, sier EU-ambassadør Oda H. Sletnes til NTB.

Solid økning

Fra kilder i EU-kommisjonen får NTB bekreftet at man er enige om å øke Norges årlige bidrag med om lag 25 prosent, et tall Sletnes ikke vil kommentere.

Norge betalte rundt 10,5 milliarder kroner for den forrige femårsperioden. En økning på 25 prosent vil dermed innebære over 2,6 milliarder mer for den neste perioden.

Tallet er langt lavere enn økningen på nesten 70 prosent som EU-kommisjonen krevde ved forhandlingsstart i fjor høst, men også betydelig høyere enn den nulløkningen Norge ønsket seg.

Det er også på det rene at Norges bidrag øker mer enn EØS-partnerne Island og Liechtensteins bidrag.

Liechtenstein protesterer

Kriserammede Island har fått gjennomslag for å videreføre sitt bidrag på samme nivå – notert i euro. Dette innebærer likevel en økning målt i for tiden svake islandske kroner.

Den forrige femårsavtalen løp ut 1. mai i år, uten at man greide å bli enige om en ny. Men når partene møtes til det halvårige EØS-rådet i Brussel mandag, hvor Norge er representert ved utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap), vil man ikke bruke mye tid på saken. På EFTA-siden vil Liechtenstein av formelle grunner anføre at den framforhandlede økningen er for høy, etter det NTB erfarer.

– Men de vil trolig ikke gå imot enigheten, sier en kilde nær forhandlingene.

Island og Liechtenstein står bare for et par prosent av det samlede EØS-bidraget, mens Norge betaler resten.

Polen bremser

Spørsmålet er derimot når EU-landene finner det for godt å vedta avtalen EU-kommisjonen har forhandlet fram. Kommisjonen har lagt til grunn EUs egen fordelingsnøkkel for midler til sosial- og økonomisk utjevning i den nye avtalen, noe Polen og Ungarn har reagert på. De to landene kommer nemlig noe dårligere ut med denne nøkkelen, enn med den som ble brukt i forrige periode.

Årsaken til motstanden er like mye posisjoneringer før EUs egne forhandlinger om sitt langtidsbudsjett fra 2014, som den er myntet på avtalen med EØS-landene.

Mens stillstand i forhandlingene ved tidligere anledninger har ført til suspensjon av EØS-avtalen, har de langdryge forhandlingene denne gang ikke fått spesielt store konsekvenser.

Årsaken er at reforhandlingen ikke sammenfaller med noen utvidelse av EØS-området. Det er bare noen eksportavtaler for makrell, sild og reker som er rammet av utsettelsene.

Kilde http://www.abcnyheter.no/node/99296