Den første nasjonale kartleggingen av hvor mange som går til psykolog overrasker både forskere og utøvere.


Aldri før har det vært kartlagt hvor mange som går til psykolog her til lands. Heller ikke motivasjonen for å oppsøke profesjonell psykisk hjelp er studert – før nå.

I neste nummer av Tidsskrift for Norsk Psykologforening offentliggjør imidlertid NTNU-professor Lars Wichstrøm resultatene av en nasjonal undersøkelse av unge voksnes psykiske helse. Der kommer det frem at hver sjette kvinne og hver tiende mann i slutten av tyveårene har gått til psykolog. 23 prosent av alle unge voksne har fått profesjonell hjelp for psykiske vansker, mens 36 prosent mener de har hatt bruk for slik hjelp.

–Bekymringsfullt

–Det er overraskende mange, og flere enn man før trodde, som har fått hjelp for psykiske plager. For mange oppstår det såpass store plager gjennom livet at de ikke klarer og hanskes med dem selv. Det er bekymringsfullt, sier Wichstrøm. Samtidig mener han det er bra at de søker hjelp.

–Vi har ikke enhetlige funn som tyder på at vi har flere psykiske plager nå enn for ti-tjue år siden, dermed betyr det nok at flere tørr å søke hjelp. Dét er positivt i et for så vidt dystert bilde. Klima for åpenhet rundt dette er nok lettere nå, sier Wichstrøm.

Depresjon og angst oppgis som de viktigste grunnene til å søke profesjonell hjelp, etterfulgt av dårlig selvbilde, identitetsproblemer, traumer og aggresjons-, relasjons- eller rusproblemer.

–Vi vet ikke noe spesifikt om hvorfor de som mener de har trengt hjelp, ikke har fått det. Det kan være at de ikke har søkt hjelp, eller at ventetiden har vært for lang, sier han.

Anders Skuterud, fagsjef i Norsk Psykologforening, sier det ikke er overraskende at så mange unge mener de trenger psykisk helsehjelp.

–Men det er overraskende og positivt at så mange oppgir å ha fått hjelp. Samtidig er det relativt få under 18 år som har fått hjelp, og dette tyder på at mange får hjelp for sent, og at de dermed får mer omfattende problemer, sier han.

Skuterud sier det er grunn til å tro at vi ser en økning i antall depresjoner og selvbilderelaterte lidelser som spiseforstyrrelser, men heller ikke han finner grunnlag for å si at det totale antall psykiske lidelser har økt de siste årene.

–Men denne undersøkelsen gir gode holdepunkter for at det er mulig å bygge ut et tilfredsstillende hjelpetilbud. Vi får 2000 flere fastleger nå; hadde vi fått 2000 flere psykologer også, ville antagelig markedet være dekket, sier Skuterud.

Wichstrøm har også sett på hvilke forhold som gjorde at personer fikk hjelp av psykolog kontra annet helsepersonell.

–Har man større grad av angst eller driver man med gjentagende selvskading, er sannsynligheten større for at du får hjelp av en psykolog, sier han.

Hvorvidt man selv oppsøker en eller blir henvist til psykolog, vites ikke.

–Arbeidsfordelingen på en poliklinikk har muligens noe å si. Det kan være at man tenker at denne typen lidelser er psykologens område, sier han.

Ingen sosiale forskjeller

Ifølge undersøkelsen er det ingen stor sosioøkonomisk forskjell på hvem som oppsøker hjelp.

–Dette er ganske overraskende, for i utlandet finner man relativt stor sosioøkonomisk forskjell. Det kan være fordi man i Norge ofte kun betaler en egenandel, som reduserer den relative kostnaden. I andre land må man ofte ha forsikring, eller betale alt selv. Dette tyder på at sosialpolitiske ønskemål er møtt, sier han.

Kilde http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...cle3351091.ece