Flukten fra bondeyrket har stagnert. Dagens bønder samarbeider, satser på rasjonell drift og benytter det siste innen teknologi.


Interessen for nye produkter øker. Korn, melk og sau står sterkt, men satsing på kylling, ost, saft, helse, gris, bier og reiseliv gir landbruket flere ben å stå på. En mer variert hverdag gjør bondeyrket mer attraktivt.

I 2003 ble 3865 gårdsbruk lagt ned, og det normale i en årrekke har vært at driften av ca. 2000 bruk avvikles hvert år. Nå er situasjonen endret. I år er det 776 bønder som stenger fjøsdøren for godt. Man må helt tilbake til 70-tallet for å finne lavere nedgang i antallet gårdsbruk.

Statens landbruksforvaltning baserer sine tall på hvor mange som søker produksjonstilskudd. Når den årlige søknaden uteblir, tolkes dette som et sikkert tegn på at driften på gården har opphørt.

–Utviklingen er veldig positiv. Jeg er svært godt fornøyd med at flukten fra jordbruket nå stagnerer, sier landbruksminister Lars Peder Brekk. Han knytter utviklingen til Regjeringens landbrukspolitikk.

–På grunn av en bevisst satsing er bondens årslønn økt med 70000. Nå tjener den norske gjennomsnittsbonden 220000 kroner i året, og lønnsutviklingen vil fortsette, sier han.

Brekk ønsker at det å produsere mat må få enda større oppmerksomhet og prioritet.

–Bøndene må få konkurransedyktige rammevilkår. Mange av dem som slutter gjør det fordi inntektene er for lave, sier landbruksministeren.

Optimismen rår

Han ser for seg økt videreforedling i landbruket, og er glad for satsingen på nisjeprodukter.

–Det råder en langt større optimisme i jordbruket enn på lenge. Køen for å få investeringsstøtte er lang, det foretas nydyrking, og færre selger sine melkekvoter, sier Lars Peder Brekk.

Samtidig er gårdsbrukene blitt større. Over hele landet går bønder sammen om felles driftsbygninger og økt samarbeid for å få mer rasjonell drift. Ny teknologi tas i bruk, blant annet roboter som melker og mater kyrne.

Helse og velvære

Markedet vil ha lyst kjøtt, derfor har produksjonen av fjærkre og svin økt. Birøkting og honningproduksjon er for stadig flere blitt en viktig attåtnæring.

–Jordbrukets varespekter blir bredere, sier Reidar Olsen som er direktør for landbruksproduksjon i Statens landbruksforvaltning. Da «Matstreif» nylig ble arrangert på Karl Johan, ble ca. 2000 jordbruksprodukter vist frem og prøvesmakt.

Dagens gårdbrukere tilbyr også helse og velvære til betalende gjester. Bondegårdsferie øker i omfang, grønn omsorg er inn.

–Bøndene utnytter også sin maskinpark bedre. Flere brøyter kommunale veier, transporterer grus og gjør maskinarbeid i bygd og by, sier Reidar Olsen.

Slo seg sammen og fikk ordnet arbeidstid

–Hadde vi ikke satset på samdrift, måtte vi ha sluttet i bondeyrket, sier Eli Sjåstad og Jens Fredrik Viset.

Sammen med tre andre bønder investerte de nærmere 10 millioner kroner i ny driftsbygning og høyteknologisk melkeutstyr i Ørskog, fire mil øst for Ålesund.

For halvannet år siden kunne 180 dyr – av dem 70 melkekyr – flytte inn på båsene. Fra den dagen endret bondelivet seg for de fem bøndene.

–Vi har aldri angret. Den største gevinsten er at vi har mer regulert arbeidstid. Tre av oss har også tatt annet arbeid, forteller de.

Ingen lønnsøkning

De to bøndene er helt enige i at samdrift er med på å holde folk i yrket. For seks-syv år siden var det rundt 25 gårdsbruk i Ørskog. Nå er det under halvparten igjen. Og hadde de fem ikke slått seg sammen for halvannet år siden, ville det vært enda færre bønder i bygda. Men med en gjeld på 9,5 millioner kroner har ikke samdriften gitt dem noen lønnsøkning. Tvert imot.

–Så lave priser som det er nå, har vi ikke så mye å gå på. Vi får heller ikke like stort produksjonstilskudd som vi fikk tilsammen da vi var fem gårdsbruk, sier de.

Kilde http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...cle3351090.ece