Hva slags jordbruk fr vi i fremtiden? Mange smbruk gjres om til ferieboliger og mye kunnskap om dyrking av jorden forsvinner. Men er det lille jordbruket helt ddt? Dette P2-akademiet skrevet av statstipendiat Amy Lightfoot handler om fremtidens jordbruk.



Matproduksjon p landsbygda 1800-1950
De fleste i-land er i dag eksportrer av mat. Japan, Sr Korea, Sveits og Norge er unntakene. Japan og Korea grunnet for lite areal i forhold til befolkning. Sveits og Norge, fordi naturgitte forutsetninger for landbruk er ugunstige. Helsedirektoratets tall over selvforsyndingsgrad for ulike landbruksprodukter i Norge, viser en total dekningsgrad p ca 50 %. Men landet er enten selvforsynt eller eksportr av fisk, kjtt, egg, melk, flte, ost og smr. Vi produserer 75 % av kornet og 80 % av potetene vi spiser. Tall for frukt og grnnsaker er derimot dystre. Av det som spises utgjr produksjonen i Norge under 10 % .


Etterkrigstiden og femtitallet

I 1950-tallets Norge var folk p landsbygda fremdeles i stor grad selvforsynt. Norske bnder dyrket mat lenger nord enn noe annet land i verden til tross for en vekstsesong p knapt 100 dager lengst i nord. Ser vi lenger tilbake til tiden fra midten av 1800-tallet til frste halvdelen av 1900-tallet, finner vi en driftsform innen landbruk som var bde intensiv og i stand til utnytte sm, ikke sammenhengende arealer. Hensiktsmessig i et land hvor kun 3 % av arealet i det hele tatt kan anvendes til jordbruk. Samtaler jeg har hatt med smbrukere i kystnre omrder av Norge og p Shetlandsyene understreker viktigheten av utnytte enhver jordflekk selv om dette mtte gjres med spade.

Den gamle tenkemten med intensiv bruk av sm arealer holdt seg lenge p Shetland. Mary Ann Anderson, fdt i 1916, vokste opp i en familie med 5 ssken p et smbruk p West Mainland. Bruket besto av 12 ml innmark dyrket med spade, 40 ml inngjerdet beite til kyrne og rettigheter til ha 50 utgangersau p et stort fellesbeite. Bruket produsert mat til familien og fr til to kyr, to kalver, noen hns og 10-15 lam. P innmarka dyrket de 5000 grnnklplanter, 2 tonn poteter, havre, neper, litt gulrot og lk. P sprsml om ikke det var trange kr under oppveksten svarte hun:


Vi drev jo godt, var unge og spreke. Ute i frisk luft og i farta bestandig. Vi hadde melk, sauekjtt, poteter, grnnkl og noen grnnsaker. Penger fantes ikke.. Det vi ikke klarte dyrke selv som te, sukker og mel, fikk vi p butikken i bytte for strikkevarer. rlig leie for jorda og huset var 50 kroner og det var et merkelig bruk som ikke klarte skaffe det ved selge en kvige eller en okse. Vi jobbet p jorda til vi var ferdig med vrt eget, s hjalp vi dem som l etter eller var blitt for gamle til klare arbeidet selv. Vi hadde det veldig bra.
Mary Ann Anderson

En usminket og stolt beretning om en misunnelseverdig oppvekst.

Lignende forhold var finne mange steder, ogs her i Norge. Enkelte plasser var det s lite jord at folk dyrket helt i fjresteinene. Borghild Jektvik, fdt p Hitra i 1923 fortalte: ”Vi var 9 unger. Levde av heimefiske og litt jord. Det hendte at vi satt poteter i flomlet der hvor tangen hadde hopet seg opp, litt her og litt der. Det ble fine poteter det!”.


Tidene har forandret seg.

Industrialiseringen av landbruket p 50-tallet og strre krav til lnnsomhet har frt til nedleggelse av mange mindre grdsbruk som ikke kan drives rasjonelt. Et godt eksempel er ya Hitra, som i 1979 hadde 259 grdsbruk. Tallet i 2008, var 61 registrerte enheter med produksjonstilskudd. Kravet om landbrukskonsesjon for smbruk i Norge er i dag nedad begrenset til 100 ml dyrket mark. Smbruk selges som feriebolig. Tuete, sm jorder ligger brakk.


Hjemmedyrking i krisetider: eksempelet USA
Avfolking av landsbygda, nedleggelse av mindre familie grdsbruk og urbanisering begynte mye tidligere i USA. Det startet allerede rundt 1900 og var nrmest en avsluttet kapittel under min oppvekst p 60-tallet. Industrien trengte arbeidere i byene. Den lokket med strre lnninger og fast arbeidstid. En total endring i livskvalitet var det ingen som nevnte.


Henry Ford

Paradoksalt nok, men ikke uventet, visste industrigrnderen Henry Ford bedre. Han, som tmte landsbygda for arbeidere, skal en gang ha sagt: ”Den beste forsikring noen kan ha mot drlige tider er en kerlapp”. Konsekvensene av folkevandringen til byer og fabrikker gjorde seg sterkt gjeldene under frste verdens krig. Og nr vi har tatt spranget over Atlanteren, skal vi se nrmere p en vellykket folkebevegelse som begynte nettopp i det urbane USA.

Dette er et utdrag av foredraget "Fremtidens jordbruk-nrt, smtt og sundt." skrevet av statsstipendiat Amy Lightfoot for P2-akadmiet 18.04.09

Last ned hele foredraget her: Fremtidens jordbruk



Kilde http://www.nrk.no/programmer/radio/p...miet/1.6587610