I Oslo foregår de fleste ran, overfall og narkosalg langs «marerittmila» – fra Børsen til Blå. Dette har skjedd i sommer.


Klokken kvart over ti forrige mandag var Gunnar Oos (67) i sentrum for å gå til frisøren. Han er avhengig av krykker for å gå og la veien om Bussterminalen for spare tid. I en smal gjennomgang sto det plutselig en bamse av en mann og sperret veien.

– Han gikk mot meg og begynte å søke gjennom lommene mine. Jeg prøvde å sette meg til motverge, men han var fryktelig rask. Da lommeboken forsvant fra baklommen, snudde jeg meg og skrek om hjelp, men ingen var i nærheten. Raneren, som hadde østeuropeisk utseende, forsvant sammen med en kompis som hadde stått utenfor og peilet meg ut som et lett offer, forteller Oos.

Innen Oos hadde rukket å gå til banken og få sperret kortet, var 5000 kroner tappet fra kontoen hans.

– Jeg blir så forbasket deprimert. Tidligere risikerte man å bli ranet i mørke bakgater. Nå skjer det på Bussterminalen midt på dagen. Myndighetene må ta problemet på alvor og gi politiet mer ressurser. Ellers oversvømmes vi snart av folk som kommer hit kun for å drive kriminalitet, sier han.

Marerittmila

I hele Oslo ble det registrert 575 ran første halvdel av 2009. Mer enn halvparten av disse ble registrert i Grønland politikrets – med Jernbanetorget og Vaterland som tyngdepunkter. Dette er også de største møteplassene for byens rusmisbrukere, hvor både kjøp og salg skjer åpenlyst. Nederst i Kvadraturen er gateprostitusjonen igjen synlig. Pro Senteret har observert i gjennomsnitt hundre prostituerte på kveldstid i sommer. Og landets største konsentrasjon av tiggere – både norske utenlandske – befinner seg et steinkast fra Oslo S.

Livet som tigger

Nederst i Karl Johan sitter Larissa (19) og Maria (21) med en plakat som forteller forbipasserende at de er sultne. Håpet er at plakaten i løpet av dagen skal vekke medlidenhet verdt hundre kroner i mynter.

– Vi vet at vi ikke er noe vakkert syn, og for å være ærlig føler vi oss som søppel her vi sitter. Men dette er en måte for oss å overleve på, forteller Larissa på flytende engelsk. Begge jentene er rom-folk fra Romania og sier de har vært i Oslo i to måneder.

Jobbet i to uker

Larissa forteller at hun tidligere i sommer jobbet på Birken Lunsj, men fikk sparken etter to uker. Siden har hun tigget.

– Jeg er født i fattigdom og familien min hadde kun råd til at jeg gikk to år på skolen. Norge er et av verdens rikeste land, og derfor reiser vi selvfølgelig hit for å be om hjelp. Håpet mitt er å få penger nok til å sende noe hjem til bestemor og mine to søsken, forteller hun.

– Mange rumenske statsborgere er pågrepet i Norge for kriminalitet?

– Og vi blir uglesett fordi andre er kriminelle. Ikke alle fra Romania er like. Vi er her kun for å søke arbeid – og tigge hvis vi ikke får noen jobb. Jeg skulle gjort hva som helst annet enn å sitte her. For det er på ingen måte gøy å bli ropt til, sett rart på og fotografert hele dagen. Men det gir en inntekt som gjør at jeg overlever, sier hun.

Sover ute

– Hvor bor dere?

– Vi sover ute. Sist natt ble tilbrakt i Vaterlandsparken.

– Dieselgenseren du har på deg koster ganske mye i Norge. Hvor får dere klær fra?

– Denne fant jeg i søppelen. Noen hadde kastet den fordi ermene var revnet, sier Larissa og viser frem høyrehånden på genseren.

– Hva drømmer du om?

– Jeg er ikke vant til å drømme. Håpet mitt er å få en jobb som kan hjelpe meg ut av fattigdommen.


Kilde http://www.aftenposten.no/nyheter/os...cle3200555.ece