Fra Trany, ett av disse husene krambua hvor Hamsun jobbet som 15-ring. Bildetekst: Trany hviler i midnattssolen. Det lille, hvite huset er kramboden hvor Knut Hamsun jobbet som tenring, det gule bak er hotellet og restauranten Edvardas Hus

Det kronglete landskapet bader stille, grnt og grisgrendt i sommersol. Rundt kranser fjellene, som voktere av Hamsuns Hamary-rike.

Jeg er med ett uthvilet og lgger mig til at se ut. Mrkt og mildt, en stentaus Verden. Jeg ser mot den litt lysere Himmel og like ved meg en Ring av Fjlde rundt om, jeg er i en By av Tinder (...) Eller hva om jeg simpelthen er dumpet ind i Fjldenes Fagforening? (Fra Den siste Glde.)

Vi er p Skogheim, grden Knut Hamsun kjpte i 1911 da han etter 20 rs farting ute i verden vendte hjem til trakten hvor han vokste opp. Vi ser hans utsikt, over fjorden og mot fjellene p den andre siden, Finnyfjellene, Steigenfjellene. Og i ryggen, p den andre siden av Hamary, tvers over Vestfjorden, har vi Lofotveggen. Fjell rundt p nesten alle kanter. Som steinfaste menn i grbl jakker med skjortebryst av sn. Fjellenes Fagforening? Jo, det er begripelig.

Han hadde nok mest lyst p kjpe barndomshjemmet– men det endte med Skogheim, forteller Ronald Nilsen Altinius, Hamsunsenterets litteraturformidler, og viser rundt.

Hamsun i veggen

Vi gr opp trappen, den samme som p Hamsuns tid, og inn i Det Rde Rommet. Mrkt, rdt med ovnen intakt. Rene linjer, empirestil. Modernisten Hamsun ville ha det snn. Et piano str der, klar for Marie. Men ellers sitter Hamsun bare i veggene – i beste fall. Det er kommunen som eier og bruker Skogheim i dag, som finstue og som skolestue for innvandrere.



Der ligger borgerstuen, drengestua han fikk satt– opp. Den skal pusses opp. Da Marie Hamsun var tilbake her i 1963, fortalte hun at Hamsun hadde hydeskrekk, men stolt og sta absolutt mtte sitte oppe i gavlen da den var ferdig. Men Skogheim var nok aldri stort nok for Hamsun. Mesteparten av tiden var han dessuten borte. Han kjpte stedet for vre bonde, men det var nok Marie som mtte vre bonde her.

I 1917 solgte de og dro srover. Da, 58 r gammel, tok Hamsun avskjed med barndommens rike, trakten han kom til som treringen Knud Pedersen i 1862, da faren Peder Skultbakken Pedersen, en skredder fra Vg, flyttet hit med familien p en tid da fattigdom og karrige kr i Gudbrandsdalen drev mange til utvandring. Onkelen Hans Olsen hadde skaffet dem grdsbruket Hamsund, stedet Knud senere hentet sitt verdensbermte navn fra. Det var her han vokste opp, slet seg gjennom en tid som hjelpegutt for onkelen og tjente som bde krambubetjent og skreppekar inntil han som 21-ring dro ut. To ganger vendte han tilbake. Med Skogheim satte han strek.

Reddet fra riving

Men Skogheim bestr. Egentlig skulle det ikke det. I 1980 forel planer om riving, for hva skulle man med et gammelt hus etter Hamsun, en forfatter mange helst ville fortrenge etter krigen. Men noen kom p andre tanker; s hva han hadde skapt av diktning og hvor barndoms og ungdoms inspirasjon l i terrenget. Naturen str her alltid og vitner om Hamsuns ventyrland.

Vi farter rundt. Vi finner sporene. Hamsunsenteret har et knippe skalte venturer, arrangerte vandringer med tabler i Hamsuns rike, laget med tanke p skoleklasser, men mon de ikke har noe for seg for andre ogs. Vi nyter naturen og de mektige, ville fjellene rundt. De innbyr til friluftsliv. Mange vet det. Hamsun har gjort den nordlandske naturen kjent langt ute i verden. Vi merker det. De frste sommerturistene er allerede kommet. Et tysk ektepar fra Ingolstadt har aldri greid legge fra seg Hamsuns bker; de har skt hit omtrent samtlige av de siste 34 somrene. Og kommer igjen. I strandkanten utenfor Ulvsvg str noen franskmenn og slyer fisk. De har rigget seg til med sine bobiler, for sjette sommeren. For dem er ikke Hamsun det viktigste, mer naturen og fiskemulighetene.

Mot Vestfjorden

Trany – vi m dit. Hamarys perle, pstr folk i mangel av bedre ord. Fyret ruver og er synet verdt. Det gamle handelsstedet nr ved innbyr enda mer, nesten som en liten srlandsidyll ved bredden til vrharde Vestfjorden. I knappe 20 r hadde ingen tro p noen fremtid for den lille bygda. Det var fr Torill Ellingsen og Valdemar Hansteen kom hit srfra og falt pladask for bygdas gamle, nedlagte bank. Huset fra 1920-tallet renoverte de sakte, men sikkert og omgjorde til Edvardas Hus, et ni roms lite hotell og tilhrende restaurant. Siden har det gtt gjetord om hotellet, gjestfriheten og traktementet. I gjesteboken har noen dristet seg til beskrive det som diamanten i Hamarys perle; snn kan det ogs sies.

Da vi kom hit i 1990, var stedet som dmt til– fraflytting. N er vi 47 som bor fast her p Trany, i alle fall i helgene. Pluss sommerturistene. En telling har vist at det er nesten 10 000 av dem, forteller Hansteen.

Det kalles blomstring, i alle fall sommerblomstring. De 47 er sammenspleiset og har blst nytt liv inn. Sammen dannet de aksjeselskap for overta butikken da den gikk konkurs, og sammen kjper de hvert r en ny skulptur; resultatet er en stadig voksende skulpturpark langs fjorden. Et par gallerier og kafeer har grodd seg fast, og den gamle hvalfangerskuta Svolvr har strandet p kaia for vre restaurant ved den nye smbthavnen. P en haug har noen av beboerne reist et kapell, Den hellige Dorotheas kapell. pent for enhver, 24 timer i dgnet. Med panoramavindu mot Vestfjorden og midnattssolen. Det innbyr til stille stund og ettertanke. Dessuten til brylluper, sier Hansteen; det er mange som vil gifte seg p et slikt sted og med en slik utsikt.

Hvor det grdet. Vi husker noen ord, de er fra Markens Grde, romanen Hamsun fikk Nobelprisen for. Den hrer til her.

Den lange, lange Sti over Myrene og ind i Skogene, hvem har trakket op den? Manden, Mennesket, den frste som var her. Det var ingen Sti fr ham...

Vi drar til Krkmo, ved E6 helt sr i Hamary. Det var hit han tidvis skte for skrive mens Marie var bonde p Skogheim.

Her skrev han Brn av Tiden i 1913, og da han i 1916– holdt p med Markens Grde og slet med innledningen, dro han tilbake hit for jobbe med den. Og hvilken innledning det ble, forteller Altinius.

Det lille, hvite grden ligger ved srenden av Fjerdevann. Vi slipper ikke inn. Dagens beboer, etterkommer av Hamsuns vert, er for gammel. Men han holder enn stand, selv om resten av den lille grenda er fraflyttet og har latt husene bli fritidsboliger. N ligger stillheten over vannet. Men over henger Krkmotind, spiss, bratt og nesten faretruende over grden, vannet og landskapet. N som da Hamsun skte inspirasjon. Og du kan vre sikker p at du finner en lang, lang sti over myrene og inn i skogen.

Man skal ha veldig respekt for at Hamsun selv – Han brukerinnstendig ber oss se p kunsten som en egen sone, sier Altinius. – en rekke fiktive steder som han ga egne navn. I Hamsuns univers er det mange store og sm plasser. Det er ikke dokumentasjon.

Men et sted har han vel ftt ideene og inspirasjonen fra. Da er Hamary nrliggende tenke seg. Sporene er der.

Kilde http://www.adressa.no/forbruker/reis...cle1350678.ece