Kpakvi



1.

Gevi lj og li ,

leggi vl minni,

mean eg kvi um kparnar

Mikladali sinni.

Niurlag:

Her er gott at dansa!

Stovan hon er nggj,

stokkar eru av stli gjrdir,

taki er av blggj.

Her er gott at dansa!

2.

Ta var ur fyrndini

har av gekk ngv hl

kpar hildu dans og spl

saman um gomlu jl.

3.

Bndin ti Sunnangari

tekur til ora sv:

"Eg skal la kpagleim,

ta stendist hvat av, i m."

4.

Ta var hesin sami maur,

ikki fell hann ftt,

gekk sr oman helluna

gomlu jlantt.

5.

Gekk hann sr helluna oman

alt fyri uttan mein

til tann ytsta sjvarklett,

hann fjaldi seg vi ein stein.

6.

Bndin l undir steininum

leingist honum at ba

til ta slu kvldarstund

at mijuntt man la.

7.

Men t ta kom at mijuntt

so sigst mr av sattum

komu kpar tysjandi

saman r llum ttum.

8.

Klddu teir seg r selabna

fr hvur og til hala,

lupu so fram eftir helluni

at leika og at spla.

9.

Har kom fram ein vnur selur

so greiir fri fr

r selabna moyggin fr,

hon fgur var at sj.

10.

Klddi hon seg r selabna,

ikki var hon sein,

kastai hann somu stund

yvir at bndans stein.

11.

Bndin tk vi hini,

dr undir stein til sn:

"Henda sama kpamoy

skal vera kona mn."

12.

Bndin l undir steininum,

ei lystir at fara heim,

fagurt var ta somu ntt

at la kpagleim.

13.

Men ti dagur eystri brast,

hvr klddist fr hvur til skgv,

skundau sni ferini

og lupu so aftur sjgv.

14.

Kpamoy landi st,

tr kinnum rann;

leitai hon eftir hini,

men ongan bjlvan fann.

15.

Leitai hon eftir helluni

so greiir fri fr

til hon kom at steininum,

hvar bndin fjaldur l.

16.

"Hoyr t ta, t ungi maur,

ta bn veit t mr,

lat meg fa bjlvan tann,

t hevur vald hj tr."

17.

"Nei, t frt ikki ta bn av mr,

eg svrji vi spn og knv,

t skalt fylgja til hsa heim

og vera mtt einkarvv.

18.

Moyin fylgdi honum heim,

tat hon treyugt vildi;

ta var henni hart mt

at rma fr kpagildi.

19.

Moyin fylgdi honum heim

so er komi til mn

t tk hann tann selabna

og lsti kistuskrn.

20.

Bndin lsti h skrn,

ta fall so vl lag,

lykil hann kroppi bar

bi ntt og dag.

21.

Tey livdu saman fleiri r,

tey fingu brn til handa,

su hvnn dag ein griman brimil

har fyri lending standa.

22.

Brimil har fyri lending st,

long honum t man la,

ta var hennara einkarmaki,

so trliga mundi hann ba.

23.

Konan livdi Mikladali

inni bndans borg,

sleit har naka av vi sni

vi trega og tunga sorg.

24.

Bndin vaknar snimma morgni,

sr hvur klrar,

at bgvast t somu ntt

at fara til tirrar.

25.

Vakti hann allar btsmenninar

bi skjtt og brtt,

gingu sr helluna oman

t myrku ntt.

26.

Settu teir seg btin inn

foruttan naka snakk,

ru sani hugaliga

havsins ytsta klakk.

27.

Bndin kastar ongul og stein

niur at havsins grunni,

ta var um so skamma stund

hann fiski rak at munni.

28.

Bndin tekur fiskatak

gav honum ikki gri,

hondin br somu stund

so skamt vi lyklali.

29.

Bndin mlti rongini

rddin hon var kld -:

"Rgvi til lands, eg konuleysur

veri hetta kvld!"

30.

Bndin sat rongini,

rtt sum hann hevi droymt,

t rann honum ta hug,

at hann hevi lykil gloymt.

31.

rar teir hendur taka,

rgva heim til landa;

ti teir fyri lending komu,

teir su tveir kpar standa.

32.

Menninir bndans bti

millum sn mundu tjaka:

brimil leingi eina var,

n hevur hann fingi maka.

33.

Bndin gekk til hsa heim

t sama sinni,

konan var av hsum rmd,

bara brn vru inni.

34.

Bndin hyggur kistu niur,

hin hon var horvin,

konan var av durum rmd

og t av borgum hvorvin.

35.

Slkt hevi hon tann heita eld,

goymt hvrt hvast og knv,

so at hennara einkarbrn

ei missa skuldu lv.

36.

Ti bndans vnu brn

komu til sjvarstrond,

rtti teim ein grimur kpur

upp sna lodnu hond.

37.

Kpur rtti teimum hond

so er komi til mn

ta var teirra sla mir,

ba teimum sjgv til sn.

38.

Fri fellur niur um stund

t fyrra sinni,

n taka vit upp annan ttt

og betur leggja minni.

39.

Menninir Mikladali,

allir frir og ktir,

bgvast tann sama htt

at fara kpaltur.

40.

Bgva teir seg til selaveiu

uttan naka mein,

bndin t av Sunnangari

hann skuldi vera ein.

41.

Bndin fr seingina,

tryggan blund sr fekk,

kpakonan somu stund

dreymar fyri hann gekk.

42.

"Hoyr t, sli maur mn,

t skalt ltur fara,

eg havi bn og treyt til tn,

t tak mni or vara.

43.

Lir t ikki mni or,

so sigi eg tr anna,

at t og heila slektin tn

kemur slkt at sanna.

44.

T gongur tr ltur fram

og strum brimli mtir,

fell hann ikki til jarar niur,

gev honum ei trongar gtur.

45.

Stra brimil vi lturs dyr

mst t ikki herja,

ta man vera maki mn,

sum okkum ll skal verja.

46.

Hoyr t ta, mn sli maur,

enn eg sigi tr meir,

drep t ikki lturs botni

teir innastu hvlpar tveir.

47.

Hvlpar tveir lturs botni

kvirrir bli liggja,

ta eru vra einkarbrn,

t lat teir lvi tiggja."

48.

Bndin vaknar r svvni upp,

hann slr tann dreym gleim;

hann lurtar ei eftir konur,

sum rmdi fr hs og heim.

49.

Bndin gongur ltur fram

vi gassa og ljsi hendi,

strur brimil vi lturs dyr

sr mti honum vendi.

50.

Bndin hevi gassan loft,

sum t var ur siur,

sipai hann kpahvur,

sum fall til jarar niur.

51.

Bndin gongur fr deyum brimli

longur ltur fram,

alt hann mtti, strt og smtt,

ta hendi last og skamm.

52.

Gongur hann sr ltur fram,

hvar kpar heim stt byggja,

hvlpar tveir lturs botni

kvirrir bli liggja.

53.

Bndin gongur ltursbotni,

hvar hvlpur bli l,

gassan teim heysin gav

og skildi teim lvi fr.

54.

Komu so aftur av kpaveiu,

i vn var at lta,

bru so til hallar heim

millum sn at bta.

55.

Bta teir sundur selaveiu,

soleiis ta til gekk,

brimlagrk og hvlpalabbar

bndin helming fekk.

56.

Bndin snum eldakvendi

boini senda lt:

"Brimlagrk og hvlpalabbar

vr hvum til kvldarmat."

57.

Bndin situr snum sessi,

tykist liva vi veldi,

kvldarmatur pott er lagdur

og hongur yvir eldi.

58.

Boi kemur sklan inn,

og tekur so til ora:

kvldarmatur somu stund

bgvin er til bora.

59.

Bndin kemur sklan inn,

sum t var ur siur,

strikar hatt av hvdi sr

og setist vi bori niur.

60.

Ti hann var sessin komin,

braka tk hll,

hurar sprungu av leikindum,

inn kemur ljta trll.

61.

Leggur ta hendur um bitan upp

og niur trogi snoddar,

ilskufst vi rongum eygum

yvir at bnda skoddar.

62.

"Her liggur hvur av stra brimli,

enni ta er fatt,

labbar av mnum ungum tv,

hartil sigi eg satt.

63.

Har liggur hond av Hreki

og Frriks ftur vi,

hevnt er og hevnt skal vera

t tjgunda li.

64.

So miki skal falla

og so miki skal doy,

at teir kunnu fevning taka

alla Kallsingsoy.

65.

Hevnt er og hevnt skal vera

llum manna tali,

ta so leingi sum nakar livir

eftir Mikladali."

66.

Ti trlli slkt hevi mlt,

ta sprakk av durum t,

alt, i har var innanfyri,

sat eftir vi sorg og st.

67.

Ta er enn mli havt,

ta siga mangir menn,

at henda sama kpatt

skal liva dgum enn.

68.

N kann eg ikki kva meir,

enn liggur mr minni,

kvi er um kparnar

Mikladali sinni.



Kvvks Jgvan