PDA

View Full Version : slenzkar jvsur, lj og sngvar



Oddstrir
Saturday, May 14th, 2005, 08:39 PM
Tndi nokku saman: Sprengisandi, Eldgamla safold, g bi a heilsa, Hraun xnadal, Hver sr fegra furland, sland (eftir Bjarna Thorarensen), sland (eftir Jnas Hallgrmsson), sland grum skori, orrarlinn og xar vi na.

Sprengisandi

Rum, rum, rekum yfir sandinn,
rennur sl bak vi Arnarfell.
Hr reiki' er margur hreinn andinn
r v fer a skyggja jkulsvell.
:,: Drottinn leii drsulinn minn,
drjgur verur sasti fanginn.:,:

ei ei, ei ei. aut holti tfa,
urran vill hn bli vta gm,
ea lka einhver var a ha
undarlega digrum karlarm.
:,:tilegumenn dahraun
eru kannski' a smala f laun.:,:

Rum, rum, rekum yfir sandinn,
rkkri er a sga' Herubrei.
lfadrotting er a beisla gandinn,
ekki' er gott a vera' hennar lei.
:,:Vnsta klrinn vildi' g gefa til
a vera kominn ofan Kiagil.:,:

Sigvaldi Kaldalns,Sigfs Einarsson / Grmur Thomsen



Eldgamla safold

Eldgamla safold,
stkra fsturmold,
fjallkonan fr.
Mgum n muntu kr,
mean lnd girir sr
og gumar girnast mr,
gljir sl hl.

Bjarni Thorarensen


g bi a heilsa

N andar suri sla vindum um.
sjnum allar brur smar rsa
og flykkjast heim a fgru landi sa,
a fsturjarar minnar strnd og hlum.

, heilsi llum heima rmi blum
um h og sund drottins st og frii.
Kyssi i, brur, bt fiskimii.
Blsi i, vindar, hltt kinnum frum.

Vorboinn ljfi, fuglinn trr sem fer,
me fjarabliki ha vegaleysu
sumardal a kvea kvin n,

Heilsau einkum, ef a fyrir ber
engil me hfu og rauan skf, peysu.
rstur minn gur, a er stlkan mn.

Jnas Hallgrmson


Hraun xnadal

,,ar sem hir hlar
hlfan dalinn fylla"
lk ljsi slar,
lri hrpu a stilla
hann sem kvea kunni
kvin ljfu, u,
skld muna og munni,
mgur sveitablu.

Rtt vi ha hla,
hraunastalli undir,
ar sem fgur fjla
fegrar slttar grundir,
blasir br vi hvammi
bjargarskrium hur.
ar til fjalla frammi
fddist Jnas ur.

Brosir laut og leiti,
ljmar fjall og hjalli.
Lkur vtu veitir,
vkvast bakka halli.
Geislar sumarslar
silungsna gylla
ar sem hir hlar
hlfan dalinn fylla.

Hannes Hafstein



Hver sr fegra furland

Hver sr fegra furland,
me fjll og dal og blan sand,
me norurljsa bjarmaband
og bjrk og lind hl?
Me frisl bli, ljs og lj,
svo langt fr heimsins vgasl.
Geym, drottinn, okkar dra land
er duna jararstr.

Hver sr meal ja j,
er ekkir hvorki sver n bl
en lifir sl vi st og
og au, sem frisld gaf?
Vi heita brunna, hreinan bl
og htign jkla, blan s,
hn uni grandvr, farsl, fr
og frjls - vi ysta haf.

, sland, fagra ttarbygg,
um eilf s n gfa trygg,
ll grimmd fr inni strndu stygg
og stugt allt itt r.
Hver dagur liti d n,
hver draumur rtist verkum
svo veri slands stkr bygg
ei rum jum h
Svo aldrei framar slands bygg
s rum jum h.

Emil Thorburnoddsen / Hulda


sland

nafnkunna landi sem lfi oss veittir,
landi, sem aldregi skemmdir n brn,
hvert innar fjarstu hinga til neyttir,
hn s r dugnas framvegis vrn.

Undarlegt sambland af frosti og funa,
fjllum og slttum og hraunum og sj,
fagurt og gurlegt ertu brunar
eldur a ftum n jklunum fr.

Fjr kenni oss eldurinn, frosti oss heri,
fjll snitorsttum gum a n.
Bgi sem kerb me sveipanda sveri
silfurblr gir oss kveifarskap fr.

Bjarni Thorarensen


sland

sland, farslda frn
og hagslda hrmhvta mir,
hvar er n fornaldar frg,
frelsi og manndin best?

Allt er heiminum hverfult,
og stund ns fegursta frama
lsir sem leiftur um ntt
langt fram horfinni ld.

Landi var fagurt og frtt
og fannhvtir jklanna tindar,
himinninn heiur og blr,
hafi var sknandi bjart.

komu feurnir frgu
og frjlsris hetjurnar gu
austan um hyldpis haf
hinga slunnar reit;

Reistu sr byggir og b
blmguu dalanna skauti,
ukust a rtt og frg,
undu svo glair vi sitt.

Htt eldhrauni upp,
ar sem enn xar rennur
ofan Almennagj,
alingi feranna st.

ar st hann orgeir ingi,
er vi trnni var teki af li;
ar komu Gissur og Geir,
Gunnar og Hinn og Njll.

riu hetjur um hru,
og skrautbin skip fyrir landi
flutu me frasta li,
frandi varninginn heim.

a er svo bgt a standa sta,
og mnnunum munar
annahvort aftur bak
ellegar nokku lei.

Hva er ori okkar starf
sex hundru sumur?
Hfum vi gengi til gs
gtuna fram eftir veg?

Landi er fagurt og frtt
og fannhvtir jklanna tindar,
himinninn heiur og blr,
hafi er sknandi bjart.

En eldhrauni upp,
ar sem enn xar rennur
ofan Almannagj,
aling er horfi braut.

N er hn Snorrab stekkur
og lyngi Lgbergi helga
blnar af berjum hvert r,
brnum og hrfnum a leik.

, r unglinga fjld
og slands fullornu synir,
svona er feranna frg
fallin gleymsku og d.

Jnas Hallgrmsson


sland grum skori

sland grum skori,
g vil nefna ig,
sem brjstum bori
og blessa hefur mig
fyrir skikkan skaparans.
Vertu blessa, blessi ig
blessa nafni hans.

Sigvaldi Kaldalns / Eggert lafsson


orrarll

N er frost Frni,
frs um bl,
kveur kuldalj
Kri jtunm.
Yfir laxalni
liggur klakail,
hlr vi hrarbyl
hamragil.

Mararbra bl
brotnar ung og h
unnarsteinum ,
yggld og grett br.
Yfir aflatjni
rast skipstjrinn,
harmar hlutinn sinn
hsetinn.

Horfir heyjaforann
hryggur bandinn:
,,Minnkar stabbinn minn,
magnast harindin. -
N er hann enn noran,
nir kuldal,
yfir ma og mel
myrkt sem hel.

Bndans bli
bjrtum eytir snj,
hjin dpur hj
honum sitja .
Hvtleit hringaskoran
huggar manninn trautt;
Brtt er bri autt,
bi snautt.

gull orri heyrir
etta harmakvein
gefur gri ei nein,
glkur hrum stein,
engri skepnu eirir,
alla fjr og nr
kuldaklnum slr
og kalt vi hlr:

,,Bndi minn, itt b
betur stunda .
Hugarhrelling s,
er hart r jakar n,
mun hverfa, en fleiri
hpp r falla skaut.
Senn er sigru raut,
g svf braut.

jlag


xar vi na

xar vi na, rdags ljma,
upp rsi jli og skipist sveit.
Skjtum upp fna, skrt lrar hljma,
skundum ingvll og treystum vor heit.
Fram, fram, aldrei a vkja.
Fram, fram, bi menn og flj.
Tengjumst tryggarbndum,
tkum saman hndum,
strum, vinnum vorri j.

Helgi Helgason / Steingrmur Thorsteinsson

Oddstrir
Thursday, May 19th, 2005, 01:51 PM
Bti essu inn...

Vsur slendinga

Hva er svo glatt sem gra vina fundur,
er glein skn vonarhrri br?
Eins og vori laufi skrist lundur,
lifnar og glist hugarktin .
Og mean rgna gullnu trin gla
og guaveigar lfga slaryl,
er a vst, a beztu blmin gra
brjstum, sem a geta fundi til.

Ltum v, vinir, vni andann hressa,
og vonarstundu kllum ennan dag,
og gesti vora bijum gu a blessa
og bezt a sna llum eirra hag.
Ltum ei sorg n sknu vni blanda,
senn vinahpinn komi skr,
en skum heilla og heiurs hverjum landa,
sem heilsar aftur vorri fsturjr.

J, heill og heiur, Halldr okkar gur!
hjartans beztu skum kvaddur srt,
v ert vinur vorrar gmlu mur
og vilt ei sj, a henni neitt s gert.
Gakktu me karlmannshug a strngu starfi,
studdur vi dug og lagasveri bjart,
og mila rtt af innar mur arfi
eim, sem a glata snum brurpart.

Og heill ag heiur, hinir landar gu,
sem hlmann gamla fari n a sj,
ar sem a vorar vggur ur stu
og vinarori fyrst tungu l.
Hamingjan veiti voru fsturli,
svo veri mrgum deyfarvana breytt,
allan ann styrk af ykkar beggja ri,
sem al, fjr og kraftar geta veitt.

a er svo tpt a tra heimsins glaumi,
v tradggvar falla stundum skjtt,
og vinir berast burt tmans straumi,
og blmin flna einni hluntt. -
v er oss bezt a forast raup og reii
og rjfa hvergi trygg n vinarkoss,
en ef vi sjum slskinsblett heii
a setjast allir ar og gleja oss.

Ltum v, vinir, vni andann hressa
og vonarstundu kllum ennan dag,
og gesti vora bijum gu a blessa
og bezt a sna llum eirra hag.
v mean rgna gullnu trin gla
og guaveigar lfga slaryl,
er a vst, a beztu blmin gra
brjstum, sem a geta fundi til.

Jnas Hallgrmsson