PDA

View Full Version : Tvil om menneskets opprinnelse



Erlingr Hárbarðarson
Friday, May 13th, 2005, 09:15 PM
To uavhengige forskergrupper har funnet eldgamle asiatiske gener hos moderne mennesker, og det setter spørsmålstegn ved den rådende hypotesen om at det moderne mennesket har sin opprinnelse bare i Afrika.

Menneskets fortid og vår arts (Homo sapiens) slektskap med andre menneskearter er et spørsmål til evig nytelse.

Vi har tidligere skrevet mye på forskning.no om hvorvidt vi har gener i oss fra neandertalerne (altså om vi paret oss med dem) eller om de to menneskeartene levde side om side uten å blande seg med hverandre.

To modeller

Spørsmålet avgjør hvorvidt vi skal basere vår oppfatning av menneskets opprinnelse på én av to hypoteser; enten "Ut av Afrika"-hypotesen eller den såkalte "multippel opprinnelse"-hypotesen.

I følge den første oppsto det moderne mennesket i Afrika for cirka 200 000 år siden, og vandret siden ut i verden for å fortrenge (gjennom drap, krig, konkurranse, hvem vet?) alle menneskearter som fantes der fra før.

Alle mennesker i dag stammer følgelig fra en liten gruppe afrikanere som levde for 200 000 år siden.

De ovenfornevnte afrikanerne vandret også ut i følge hypotesen om multippel opprinnelse, men deretter blandet seg med dem de traff på sin vei. Arten Homo sapiens oppsto følgelig med bidrag fra fjern og nær, noe som skjedde tilnærmet samtidig og over store deler av kloden.

"Ut av Afrika" har vært rådende

Argumentet mot multippel opprinnelse har gjerne vært at en art må oppstå på ett sted. Men hva er "ett sted" har tilhengerne spurt. For et dyr som vandrer langt og relativt fort - som mennesket - kan "ett sted" være et nokså stort sted - kanskje hele Eurasia.

De siste tiårenes nye genetiske analysemetoder, med studier av likheter i DNA mellom mennesker over hele verden, har gitt "Ut av Afrika"-hypotesen mye vind i seilene, og den har følgelig vært rådende ganske lenge.

Noen har imidlertid alltid ment at det finnes tegn på at de som i sin tid vandret ut måtte ha tatt opp i seg ett og annet gen underveis. Man har for eksempel funnet anatomiske trekk hos asiater som man mener tyder på et visst slektskap med Homo erectus, som er den arten som dominerte verden før Homo sapiens vandret ut.

Hypotesen slår sprekker

På en konferanse om fysisk antropologi og paleoantropologi i Milwaukee i Wisconsin sist måned la to forskergrupper fram DNA-analyser av x-kromosomet (det ene av kjønnskromosomene) som gir hint om at det menneskelige genom inneholder gener som er svært gamle og sannsynligvis hadde sitt opphav i Asia lenge før utvandringen fra Afrika.

Forskerne analyserte ikke-kodende DNA fra x-kromosomet hos 659 mennesker fra hele kloden. Stort sett var den genetiske variasjonen på x-kromosomet størst mellom folk fra Afrika - hvilket er som det bør være dersom resten av verdens befolkning stammer fra et lite undersett av gener som en gang vandret ut.

Men det var ett unntak: En variant av kromosomet, haplotype X, dukket opp i ni individer fra Europa og Asia, men ikke hos noen afrikanere. Forskerne mener å kunne si at denne varianten oppsto for en million år siden - altså lenge før det moderne menneske i følge "Ut av Afrika"-hypotesen var utenfor Afrika.

Dermed må vi ha fått det gjennom slektskap med andre menneskearter, kanskje Homo erectus eller såkalte arkaiske Homo - av typen neandertaler.

- Det er vanskelig å forklare haplotype X ved hjelp av dagens "Ut av Afrika"-hypotese, sier en av forskerne bak funnet, til magasinet Nature.