PDA

View Full Version : Nidarosdomen



Gagnraad
Monday, March 13th, 2006, 10:19 PM
Nidarosdomens historie - skritt for skritt
De middelalderske katedralene var sin tids største byggeprosjekter, og det tok lang tid å bygge dem. Mange generasjoner med håndverkere arbeidet i hele sitt liv på Nidarosdomen uten noensinne å få se den ferdig. Det ble arbeidet sammenhengende et eller annet sted på kirken i over 450 år. Her kan du følge kirkens mer enn 900 år lange historie.



http://i44.photobucket.com/albums/f11/Gagnraad/ND_modell_1.jpg
ca 1035
Domkirkens høyalter er reist over stedet der tradisjonen sier at Olav den hellige lå begravet i hemmelighet i ett år etter at han falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Kort tid etter at Olav ble erklært hellig i 1031, ble et lite trekapell bygget over det opprinnelige gravstedet.

http://i44.photobucket.com/albums/f11/Gagnraad/ND_modell_3.jpg
ca 1090
Det lille trekapellet ble i perioden 1070 - 90 erstattet av den første domkirken i stein, bygget av kong Olav Kyrre, helgenens brorsønn. Kirken var vilet til Den hellige Treenighet, og ble til daglig kalt Kristkirken. Den var den største kirken i landet på sin tid, og den ble trolig bygget av engelske håndverkere.

http://i44.photobucket.com/albums/f11/Gagnraad/ND_modell_2.jpg
Annen halvdel av 1100-tallet
I 1152/53 ble Norge skilt ut fra resten av Norden og ble en egen stor kirkeprovins med Nidaros som hovedsete. Årsaken til valget av Nidaros var Olav den Helliges store popularitet og tilstrømningen av pilegrimmmer til Olavsskrinet som sto over høyalteret i Kristkirken. De to første erkebiskopene, Jon og Øystein, satte i gang et stort byggeprogram for å gjøre Kristkirken mye større. De nye delene er bygget i anglo-normannisk romansk stil, og mange av håndverkerne var uten tvil engelske, trolig fra Lincoln. Tverrskipet, Kapittelhuset og litt av skipet var ferdig før arbeidene ble innstilt da erkebiskop Øystein måtte dra i eksil i England i 1180.

http://i44.photobucket.com/albums/f11/Gagnraad/ND_modell_4.jpg
ca 1220
I løpet av sine tre år i England ble erkebiskopen kjent med nye arkitektoniske retninger. Ved hjemkomsten i 1183 ble byggeprogrammet lagt om. Over helgengraven startet man å bygge et åttekantet høykor, en oktogon med hevet middtrom. Oktogonen er langt rikere dekorert enn de eldre bygningsdelene. Stilen er tidlig-gotisk, og dekoren tyder på at håndverkerne er kommet fra Vest-Frankrike, som på denne tid tilhørte det engelske kongeriket.

http://i44.photobucket.com/albums/f11/Gagnraad/ND_modell_5.jpg
ca 1240
Oktogonen sto ferdig omkring 1210-20, og man begynte da å reise et nytt langkor, som erstattet den siste delen av Olav Kyrres Kristkirke. Dette sto ferdig på 1240-tallet, og var det største byggverket som til da var reist i landet. Koret ble bygget i engelsk tidlig-gotisk stil, og i forhold til oktogonen ble det nøkternt utstyrt med skulpturer.

http://i44.photobucket.com/albums/f11/Gagnraad/ND_modell_6.jpg
ca 1300
En utvidelse av skipet mot vest hadde vært planlagt i mange tiår og arbeidene var delvis påbegynt . Da koret sto ferdig ble byggingen av skipet gjenopptatt. Erkebiskop Sigurd la ned grunnsteinen til Vestfronten i 1248 og fasaden mot vest ble flankert av to tårn. Den dannet en sammenhengende skjermvegg med tre rekker med skulpturer. Også skipet er bygget etter engelske forbilder, særlig fra Lincoln-katedralen og Westminster Abbey. Statuene på Vestfronten viser derimot tydelig fransk innflytelse, spesielt fra skulpturene ved katedralen i Reims. Byggingen av skipet kan være avsluttet omkring år 1300.


http://i44.photobucket.com/albums/f11/Gagnraad/ND_modell_7.jpg
ca 1550
I 1328 ble kirken hardt rammet av en brann der alt treverk brant opp, både tak og inventar. Store restaureringsarbeider ble utført, særlig i oktogonen. Kristkirken brant igjen i 1432 og kanskje også i 1451. Økonomien tillot bare nødvendig istandsettelse. I 1531 brant hele Trondheim by og Domkirken, og skadene var så store at drastiske inngrep var nødvendige. Reformasjonens to for døren og kirkens økonomi var elendig. Man konsentrerte seg om å nødtørftig gjenoppbygge koret, og det store skipet fikk ligge som en ruin.


http://i44.photobucket.com/albums/f11/Gagnraad/ND_modell_8.jpg
1708 - 1869
I 1708 brant kirken så bare murene sto igjen. Gjenoppbyggingen var knapt ferdig før kirken på nytt brant etter et lynnedslag i 1719. Kirken ble gjenreist på enklest mulige måte, bl.a. med et enkelt pyramidetak over det gamle tårnet. Oktogonen fikk en løkkuppel i barokk stil og de gamle kapellene fra middelalderen ble bygget om til gravkapell for byens velstående borgere.


http://i44.photobucket.com/albums/f11/Gagnraad/ND_modell_9.jpg
1969
Med en økende nasjonal bevissthet utover 1800-tallet, kom ønsket om å gjenoppbygge Domkirken i Trondheim til middelalderens storhet. Idéen vant gehør, og i 1869 startet restaureringen. Mange undersøkelser og nitid rekonstruksjon av kirkens tapte middelalderdeler ble lagt til grunn for arbeidene. Et dyktig håndverker- og kunstnermiljø vokste fram, og resultatet ser vi i dag. Med den gjenoppbyggede Vestfronten var det meste av kirken ferdig restaurert i 1969. Den siste statuen kom på plass i 1983.

Gagnraad
Monday, March 13th, 2006, 10:23 PM
http://i44.photobucket.com/albums/f11/Gagnraad/nd_gravsteinskrypten_2.jpg
Gravsteinskrypten
Ved restaureringen av Nidarosdomen dukket det opp mange fragmenter av de gamle gravmonumentene fra kirkens lange historie. De middelalderske gravsteinene av marmor har lidd en ublid skjebne. De fleste ble knust og gjenbrukt som byggestein i murer på 1500-tallet. Etter hvert som bitene er funnet, er de føyet sammen. Fra 1999 vises et utvalg av gravsteinene i kirkens krypt. Dette er den største samling av middelalderske gravminner i Norge.

Norges eldste portretter
Nidarosdomen har vært gravkirke i nesten tusen år: I 1030 skal Olav Haraldsson ha blitt gravlagt der høyalteret står i dag, og etter den tid er tusenvis av mennesker gravlagt både i og utenfor kirken. I middelalderen var det bare et eksklusivt mindretall som fikk æren av å få sitt siste hvilested i nærheten av St.Olav.

De utstilte gravsteinene har høy kvalitet, interessante bilder og innskrifter, både på latin og gammelnorsk. Blant de mest kjente er deler av hertug Skules gravstein fra ca.1240 med bilde av hertugen. Flere andre steiner har også avbildninger av den avdøde, som er Norges eldste "portretter" av navngitte personer.

Gagnraad
Monday, March 13th, 2006, 10:25 PM
Wagner-orglet
Nidarosdomens berømte barokkorgel ble bygget av den kjente orgelbygger Joachim Wagner og sto ferdig oppsatt i kirken i 1741. Wagner tilhører kretsen orgelbyggere rundt Johann Sebastian Bach og hans instrumenter er utmerket for tolkning av Bachs musikk. Gjennom sin historie som katedralens hovedorgel er barokkorglet blitt forandret, og ble til slutt stuet bort da det nye hovedorglet ble montert i 1930. Likevel var overraskende mye av det opprinnelige materialet intakt da fasaden sammen med resten av barokkorglet ble sendt til den store orgelbyggeren Jürgen Ahrends verksted i Tyskland. I 1994 ble orglet fullstendig restaurert og gjeninnsatt i Nidarosdomens nordre tverrskip i all sin opprinnelige prakt. Foruten vårt eget orgel er det i dag kun fire store Wagnerorgler igjen, og alle disse befinner seg i området rundt Berlin. Nidarosdomens orgel har 30 registre fordelt på to manualer og pedal.

Steinmeyer-orglet
Det store hovedorglet i Nidarosdomen ble bygget av det tyske firmaet Steinmeyer. Orglet var med sine 127 registre et av Nord-Europas største fram til 1960 da det ble flyttet og betydelig endret. Selv om mye av den originale konstruksjonen og akustiske balansen ble ødelagt ved ombyggingen, gir instrumentet likevel en følelse av den opprinnelige klang fra katedralorglet.
Orglet er nå i dårlig forfatning men er absolutt vel verdt å bevare. En fagkomite for evaluering av Steinmeyerorglet foreslo i 1992 enstemmig at instrumentet burde restaureres tilbake i sin opprinnelige stand. I dag er det svært få igjen av de store tyske orglene fra denne perioden. En komité hvor de berørte instanser er representert, har siden 1999 arbeidet med mer konkrete planer for orglets istandsettelse/restaurering.
Fram til 1993 stod barokkorglets fasade som kulisse foran Steinmeyerorglet.

Pørdy Mountain
Tuesday, July 11th, 2006, 10:38 PM
Siden bildene dine ikke lengre var synlige, hiver jeg ut noen bilder jeg tok for 3år siden, fra museet i erkebispegården. :)

977 978
979 980
981 982
983 984
985

Gagnraad
Wednesday, July 12th, 2006, 02:01 AM
Ahh, flott jobbet, søster!

Nidarosdomen's historie er meget undervurdert!