PDA

View Full Version : Religion i det samiske og norrøne Nordnorge



Slå ring om Norge
Tuesday, March 7th, 2006, 11:24 AM
Fra artikkelen Vikingetid:
Religion i det samiske og norrøne Nordnorge
av Roald E. Kristiansen.
Kilde. http://www.love.is/roald/vikingtid.htm


"Da håløyghøvdingen Ottar besøkte kong Alfred i England ca. år 890, hevdet han å være den nordmann som bodde lengst nord i landet. Han holdt sannsynligvis til et sted på kysten av Troms og levde av jordbruk, fangst, dyreavl, handel og skattlegging, samt bedrev røvertokter østover til Kvitesjøen (Bjarmeland). Handelen med samene var viktig og han selv brukte denne handelen for sin videre handelsvirksomhet lenger sør. Samene besto for det meste av små, halvnomadiske grupper og var organisert i slektskapsbaserte samfunn der veidenæringen sto sentralt. Kontakten mellom samer og nordmenn var viktig og omfattende, ikke minst gjennom handel. Denne utstrakte grad av gjensidig kontakt førte til en kulturell og åndelig utveksling som gikk begge veier. I middelalderen (fra 1100-tallet) trakk stadig flere nordmenn nordover til Finnmarkskysten på grunn av gode fiskerier og det vokste etter hvert frem fiskevær på de ytre øyene og i havbuktene like til Varanger. På tilsvarende vis trakk samer ned fra fjellet og til fjordområdene der de etter hvert ble bofaste med både jordbruk og husdyrhold. "

"En av de mest kjente nordnorske høvdingene var Raud den Ramme som ifølge Snorre bodde på Godøy i Saltenfjorden.[5] Han gikk for å være en steinrik mann med mange husfolk, deriblant en stor flokk finner som hjalp ham når han trengte deres bistand. Snorre forteller at han var en ivrig bloter og at han kunne mye trolldom. Skipet hans gikk for å være det fineste i hele Norge. Rauds makt og rikdom var - i likhet med andre nordnorske høvdingers - bygget dels på vikingetokter og handel med fangstprodukter, og dels på tilgang til gode fiskeplasser og herredømme over dyrkbar jord."

"Hendelsen er interessant fra et religionshistorisk synspunkt fordi den viser hvordan en lokal nordnorsk høvding hadde inngått allianse med den samiske befolkning og lært fra dem hvordan han kunne utføre kraftige handlinger og f.eks. kontrollere vind og vær. At han var en ivrig bloter kom ikke i konflikt med hans "trolldomskunster" - snarere tvert imot. Det viktigste i Rauds religionsutøvelse var den kraft og makt han kunne erverve seg gjennom de muligheter som forelå, enten de kom fra norrøn eller samisk tradisjon. Noe skarpt skille mellom de to fantes neppe ettersom norrøn og samisk befolkning i stor grad bodde i de samme områder og delte de samme livsvilkår. I Historia Norwegiæ (1100-tallet) fortelles det at "innbyggerne for en stor del bor sammen med finnene og driver handel med dem".[7] En kan regne med at begge folkegrupper hadde parallelle former for "trolldom". Nordmennene anså imidlertid som oftest samenes trolldom for å være den mektigste. Det fortelles f.eks. i Ynglingesagaen (kap. 13) at mens høvdingen Vanlande i Uppsala holdt på med sin seid, lengtet han etter å dra til finnenes land, noe hans venner tolket som et ønske om å ta i bruk deres sterkere trolldom. Velkjent er også historien fra Harald Hårfagres saga der kongen ble så fjetret av samejenta Snefrid, at han ikke klarte å fri seg fra hennes trolldom før hun var død og trolldommen avslørt (kap. "

"Da Eirik (Blodøks) kom nordover til sitt rike, fant han ei jente i Finnmark som han ble meget forelsket i. Hun hette Gunnhild og var datter av Ossur Tote fra Hålogaland. Hun hadde reist nordover "for å lære trolldom av to finner, de viseste som er her i Finnmark" (kap. 33). Der levde hun sammen med de to som folk mente var så mektige at de kunne følge spor like godt som hunder. De var så gode på ski at ingen kunne komme unna dem og alt de skjøt på, det traff de. Ble de sint, så snudde jorda seg opp ned når de så på den, og om de satte øynene på noe levende, så falt det dødt ned. Med Gunnhilds hjelp klarte imidlertid Eirik å få dem drept og tok henne til kone. Om denne Gunnhild "kongemor" forteller Snorre senere (kap.42) at hun kjøpte en trollkyndig kone til å blande en dødelig gift i drikkebegeret til hennes svoger, Halvdan Svarte Haraldsson, som hadde fått Trøndelag i len av sin far. Ryktet om Gunnhild som trollkyndig var allment kjent. Den anonyme forfatteren av Historia Norvegiæ omtaler henne som "ondsinnet og hensynsløs".[8] I sitt historieverk antyder Theodricus Munk (kap. 4-5) at det var "den ondsinnede Gunnhilds verk" at Håkon Adalsteinsfostre ble drept av et streifskudd ved Fitjar på Stord[9] og at hun stadig drev med ondskapsfulle renkespill på vegne av sine barn for å fremme deres herskerinteresser. Dette bildet av Gunnhild som aktiv medspiller i sønnenes maktpolitiske spill bekreftes også av Snorre i Eirikssønnenes saga. Hennes innsats skaffet henne mange fiender, og Theodricus skildrer (kap. 6) hvordan hun til slutt ble drept og senket i en myr av svogeren Håkon Adalsteinsfostre så det skulle bli en slutt på hennes "ondsinnede misgjerninger".

Slå ring om Norge
Tuesday, March 7th, 2006, 11:26 AM
Re: Sjösamisk kultur i Nordnorge
Fra artikkelen Vikingetid: Religion i det samiske og norrøne Nordnorge
av Roald E. Kristiansen

Kilde: http://www.love.is/roald/vikingtid.htm

"Foruten at Skade var kjent som stammor til en av de viktigste herskerslektene i Norge (ladejarlene), ble hun, likesom Ull, forbundet med skigåing og jakt.[16] Hennes kult skal, ifølge den engelske forskeren Hilda Davidson, ha florert i Hålogaland ettersom der er trekk ved henne som minner en om samisk miljø.[17] Hun omtales ofte som en vintermakt som holdt til i utbygder høyt oppe i fjellene, i Utgard hos jotnene.[18] Skade var gift med Njord som var forbundet med sjøliv, handel og rikdom. Skade og Njord måtte til slutt skilles fordi de ikke fant seg til rette i hverandres miljø. Skade tilhørte nemlig fjellene mens Njord holdt til på kysten. Etter at de hadde forsøkt et kompromiss i sitt samliv der de skulle leve 9 døgn i hver sine områder, fant de til slutt ut at forholdet ikke fungerte.

Njord sa derfor:

Leie synes meg fjellet
jeg var ikke lenge der
bare ni netter.
ulvenes tuting
syntes jeg lød ille
mot svanenes sang

Hvorpå Skade svarte:

Jeg fikk ikke sove
i seng ved sjøen
for fugleskrik
han meg vekker
fra det vide hav
måsen, hver morgen.[19] Leið erumk fjöll
varka ek lengi
Nætr einar niu
úlfa þytr
mér þótti illr vera
Hjá söngvi svana.

Sofa ek máttat
sæfar beðjum á
fugls jarmi fyrir
sá mik vekr
er af viði kemr
Morgun hverjan már.


Davidson mener at utsagnene kan tolkes som et uttrykk for en splittelse mellom Skadekulten og kulten knyttet til Vanene i de områdene der nordmenn og samer levde i nær kontakt med hverandre. Kanskje er det også mulig å se utsagnene som uttrykk for spenningen mellom en norrøn kystbefolkning som levde av jordbruk, fiske og handel, og en samisk befolkning som levde av jakt og fangst på fjellet. Kanskje er navnet til Skades far, Tjatse, et samisk navn?[20] I hvert fall fortelles det at han kunne forvandle seg selv til en ørn og fly til gudenes land der han til sist blir drept i kamp med Loki [se: Fortellingen om Tjatse]. En slik fortelling kan tolkes i relasjon til sjamanen som foretar hamskifte for å reise til andre "verdensplan" for å kontakte de makter som holder til der. Etter det mislykkede ekteskapet med Njord, ble Skade gift med Odin og sammen fikk de sønnen Sæming. (Øyvind Skaldespille om Odins sønn Sæming: "Med jernskogmøy / æsers ættfar / skaldguden / en skattjarl avlet / da disse to / stridsmenns venn / og Skade bygde / i Manneheimen / og mange andre / sønner fødte / skigudinnen / fra fjellet Odin.") Navnet kan tolkes som en etterkommer av Saam, dvs. en som tilhører den samiske folkegruppen.[21] Historikeren Halfdan Koht tolket derfor Sæming som en gammel nordlandsk sagnhelt med samisk bakgrunn, og knyttet ham på nært sammen med tradisjonen om jarleættens håløygske avstamming."

"Selv om vi hører svært lite om nordnorsk religiøs kultus i de skriftlige kildene, er det verd å merke seg den kult som Håkon Jarl sto for under sin tid som regent over det meste av kystlandet i Norge på 900-tallet. Selv om jarlene hadde sitt maktsete i Trøndelag, førte slekten sine aner tilbake til Hålogaland. En "jarl" var en "skattebringer" og jarlenes rikdom og makt kan ha sin bakgrunn i inntekter fra finneskatten som var en viktig inntektskilde for de håløygske høvdingene (jfr. Ottars beretning). Håkon skal ha vist den mytiske kvinneskikkelsen, Þorgerðr Holgabrúðr (Torgerd, Holges brud) særskilt ære. Muligens representerer Torgerd en urgammel dise knyttet til jord og fruktbarhet. De var også forbundet med et krigersk aspekt og var ofte knyttet til viktige ætter som deres beskyttere og hører til den førkristne religionens eldste lag. I hvert fall viste Håkon henne stor hengivenhet og betraktet henne som sin ættegudinne.[23] Torgerds lokale tilhørighet var i Hålogaland og hun kan være forbundet med samisk tradisjon.[24] Så er f.eks. tilfellet i den danske krøniken til Saxo Grammaticus der hennes identitet knyttes til samene i nord. Saxo forteller hvordan kong Helge ("Holge") i Hålogaland fridde til finnekongen Guses datter Tora, men blir avvist av faren. Han vant imidlertid sin brud takket være hjelp fra andre. Dersom Tora og Torgerd representerer den samme skikkelse, er det kanskje ikke så merkelig at hun også kan oppfattes som en jotunkvinne, ettersom samiske elementer i senere tradisjon kunne bli "demonisert" og bli oppfattet som jotner eller troll. Epitetet brúðr knytter således henne til andre jotunkvinner som f.eks. Skade, og hun kan i den senere tradisjon omtales som en trollkvinne i f.eks. uttrykket Hordenes Troll (Hördatroll). "